DEBATT

Bør vi skyte de russiske hakkespettene?

Dyr og planter forholder seg ikke til politiske grenser slik vi gjør.

SER IKKE GRENSENE I LUFTA: Flaggspetten beveger seg lett på tvers av landegrenser. Visse år kommer den flygende i store horder inn fra Russland og kan forsårsake skader på bygningsmassen. Har de da ikke beskyttelse her til lands? spør artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SER IKKE GRENSENE I LUFTA: Flaggspetten beveger seg lett på tvers av landegrenser. Visse år kommer den flygende i store horder inn fra Russland og kan forsårsake skader på bygningsmassen. Har de da ikke beskyttelse her til lands? spør artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Når en art ikke kan merkes «Godt norsk», så er det bare å lade børsene.

Omtrent slik kan man oppsummere Sandra Borchs syn på norsk naturforvaltning i et innlegg i Dagbladet 10. mars. Her gjentar hun den gamle Senterparti-visa om at ulven egentlig er russisk, og at den blant annet derfor ikke har krav på beskyttelse her til lands.

Man kan ha ulike meninger om rovdyrpolitikken. Det er forståelig at sauebønder kan vektlegge andre verdier enn økologer i debatten om den norske ulvestammen. Men debatten ville blitt mer redelig om man kunne latt være å bringe inn «grad av norskhet» som kriterium for fredning.

Som tidligere beskrevet (1); det finnes svært få arter som kan kategoriseres som «norske». Naturen er dynamisk. Utbredelser endres og gener spres over store avstander. En ulv fra Hedmark vandret i 2014 til Nord-Finland, en distanse på over tusen kilometer i luftlinje (2). Millioner av trekkfugler flyr hvert år enorme avstander til og fra Norge.

Dyr og planter forholder seg ikke til politiske grenser slik vi gjør. Veldig mange arter vil dermed ikke kunne være «norske» etter Senterpartiets definisjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer