Botanisk rasisme

Skal vi tro nyhetsmeldingene er det til nå avslørt sytten hasjplantasjer rundt omkring på Østlandet. Men hva hvis det var hamp de dyrket?

Hasj er et derivat, eller for å være litt mer nøyaktig, et uttrekk av deler av hunnblomstene av de artene av Cannabis-planten som har narkotisk virkning. Akkurat som du ikke kan drive oppdrett av tran, men av enkelte arter fisk, kan du altså ikke dyrke hasj, men du kan fremstille hasj av deler av enkelte arter av hunncannabisplanter. Det korrekte er altså at det er hamp- eller cannabisplantasjer som er avslørt.

Det finnes imidlertid omlag 400 cannabis-arter. Bare et fåtall er narkotiske og kalles gjerne marihuana. Bare for ordens skyld før jeg fortsetter: Jeg gidder ikke å delta i noen marihuanadebatt som gjerne ender i dustete legaliseringshalleluja eller alternativt et like dustete heroinforberedende skremselspropagandabrøl, men en debatt om cannabisplanten fortsetter jeg gjerne med.

Cannabis har vært dyrket kommersielt i minst 10 000 år. Planten har følgelig i lange tider dannet økonomisk grunnlag for millioner av gartnere og bønder. Det er ikke tale om den type cannabis du kan røyke og dope hue ditt med. Jeg snakker om arter av cannabis som du gjerne kan røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe av uten å bli annet enn veldig sår i halsen. Disse artene, som det for øvrig finnes flest av, er økslet for produksjon av tekstiler, mat, byggematerialer, bioplast, kosmetikk, medisin, papir, seilduk, sepe og gudene vet ikke hva.

Jeg skal ikke utdype bruksområdene ytterligere, men bare peke på følgende fakta: Cannabis vokser kolossalt fort. Enkelte strekker seg til seks meter på en norsk vekstsesong. De blir sjeldent sjuke og er en nesten like produktiv plante som bambus. Vi har å gjøre med en plante som produserer fire-fem ganger så mye cellulose per dekar som ordinære skogplanter. Cellulosemassen fra hampplanter er dessuten rent fysiologisk sammensatt slik at den er utrolig mye enklere å utnytte til papirproduksjon enn tradisjonell skog. Papir av hamp er også svært slitesterkt og ble inntil nylig brukt til produksjon av canadiske dollarsedler.

På 1930-tallet ble det igangsatt bredskalaforsøk med kommersiell hampproduksjon i USA. Siktemålet var blant annet å effektivisere og arealintensivere produksjon av cellulosemasse til papirframstilling. Forsøkene var overveldende vellykkete. Dette skremte vannet av tradisjonelle amerikanske skogeiere som på samme tid hadde brukt millioner av dollar på å utvikle fabrikker for papirframstilling av ordinær skog.

Med cannabisfarmerne som høyst realistiske konkurrent så de plutselig for seg en langt fattigere framtid enn de hadde forestilt seg. Skogeiere og papirfabrikanter etablerte derfor raskt og effektivt brede politiske forbindelser med sikte på å avgiftsbelegge hampproduksjon. De fikk god drahjelp av multimilliardæren og aviskongen William Hearst som naturlig nok ivret for å opprettholde sine gode forbindelser med sine ordinære papirprodusenter. Det var faktisk også Hearsts aviser som innførte det tilsynelatende nedsettende meksikanske ordet «marihuana» på all slags hamp, og også ivrig framsatte påstander om at hamp nærmest automatisk førte til rusmisbruk og kriminalitet. Megakapitalistene lykkes i sitt arbeid. Videre forsøk med cannabisproduksjon døde ut. I ettertid synes det åpenbart som et lite framtidsrettet plantepolitisk tiltak.

Det er langt fra eneste gang amerikanske, tradisjonelle turbokapitalister har stilt seg i veien for utnyttelse av superproduktive planter de selv ikke har kontroll over. Et annet er Stevia, en plante med 50-400 ganger høyere søtstoffinnhold enn ordinære sukkerrør, med raskere tilvekst kombinert med begrenset behov for sprøytemidler og gjødsel. Sukkerbaronene i USA fikk Stevia forbudt gjennom effektiv påvirkning av amerikanske politikere samt mat- og helsetilsynet. Sukkerprodusentenes betalte vitenskapsmenn hevdet at søtningsmiddel fra stevia virker forplantningshemmende for mennesker. Det er en stykke fra sannheten. De betalte forskernes rapporter er mildest talt mangelfulle. Stevia har i årtier vært mye brukt i Japan og Sør-Amerika og det er ikke akkurat barnemangel som preger disse samfunnene. Stevia er for ordens skyld også forbudt i Norge med henvisning til det amerikanske forbudet.

Men tilbake til hampproduksjon: I dag finansierer EU storskalaforsøk med dyrking av tekstilhamp i flere land. Mange småbønder ser på planta som en utmerket nisjekultur som det kan ligge mye penger i.

ABSURD FORBUD: - Fra mitt ståsted som gartner fortoner det seg imidlertid som absurd å forby en plante bare fordi den ligner en annen som er forbudt. Da skulle også prydvalmuer forbys i morra, skriver Tor Smaaland. Foto: Politiet/Scanpix Vis mer

Også norske myndigheter vurderte så sent som i 2002 å tillate produksjon av tekstilhamp, men fant det mest fornuftig å opprettholde forbudet. Årsaken er at selv faggartnere har problemer med å se forskjell på hva som er røykehamp og hva som er tekstilhamp. At en og annen hist og her kan tenkes å bli fristet til å dyrke en ulovlig hampplante på åkeren må anses som sannsynlig. Norsk narkotikapoliti ville dermed fått en umulig overvåkingsoppgave lagt på sine allerede nedtyngete skuldre.

Fra mitt ståsted som gartner fortoner det seg imidlertid som absurd å forby en plante bare fordi den ligner en annen som er forbudt. Da skulle også prydvalmuer forbys i morra. Likeledes finner jeg det underlig at man i 2008 fortsatt bedriver en slags botanisk rasisme fundert på en tilårskommen, kapitalstyrt produksjonsmakt med kontroll over plantearter som har vist seg både å være ineffektive og svært arealkrevende.