Boys Don\'t Cry

Sterkt virkelighetsdrama om kjønnsidentitet og livsmot.

Foruten en meget sterk historie byr «Boys Don\'t Cry» på fremragende prestasjoner av Hilary Swank og Chloë Sevigny. De kan ikke unnlate å berøre noen.

Nok en gang et drama basert på en virkelig hendelse, om kjønnsidentitet og fordommer med derav følgende vold, en tragedie om hvordan en forførende person kom til å bli elsket av mange og samtidig virket truende på andres selvoppholdelsesevne. Intet mindre.

Ynde og styrke

Hilary Swank portretterer Brandon Teena like betagende som han må ha vært. Med ynde og stor styrke viser hun oss den unge mannen som egentlig var kvinne, fanget i en kropp hun ikke ville leve med. Hun drar hjemmefra til småbyen Falls City forkledd som den mannen hun ønsket å bli, fascinerer alle, men forelsker seg i Lana, feil jente, kjæreste med feil mann. Chloë Sevigny gjør en flott rolle. Det er som om hun aldri helt kan tro det hun opplever med denne ridderen i dongeri, men hun kaster seg likevel ut i det.

Swanks Brandon er en opprører og en drømmer, en sjarmør, en uskyldighet og et jaget menneske med stort personlig mot. En småtyv, dessuten. Hans mangesidighet og tiltrekningskraft, skepsisen og hatet han etter hvert antenner i et røft mannsmiljø befolket av stutumer, er troverdig framstilt, godt observert.

Gripende

«Boys Don\'t Cry» er i det hele tatt gjennomført helhetlig i karakter- og miljøtegninger, intens og gripende, med et mørkt og levende billedspråk. Den styrer lukt mot tragedien fra første stund, inntil alle står avkledde tilbake.