SKRÅSIKKERT: Hovedproblemet med «Folkeopplysningenes» program, er ikke at de lager vinklet journalistikk. Problemet er at fremstillingen deres er grunnleggende uvitenskapelig, skriver artikkelforfatterne. Foto: Teddy TV / NRK
SKRÅSIKKERT: Hovedproblemet med «Folkeopplysningenes» program, er ikke at de lager vinklet journalistikk. Problemet er at fremstillingen deres er grunnleggende uvitenskapelig, skriver artikkelforfatterne. Foto: Teddy TV / NRKVis mer

Bra at «Folkeopplysningen» innrømmer feil

«Folkeopplysningen» gikk seg vill i tallene og innrømmer det.

Meninger

Etter en lengre debatt, innrømmer Folkeopplysningen endelig å ha tatt feil om Tsjernobyl og Chernobyl Forum. Det var virkelig på tide. Allerede i august, før programmet ble sendt, gjorde vi «Folkeopplysningen» oppmerksom på at Chernobyl Forum, bestående av bl.a. IAEA, WHO og Verdensbanken, hadde konkludert med at inntil 9000 mennesker kunne dø av kreft som følge av Tsjernobyl. Likevel lagde «Folkeopplysningen» et program der de hevder at Chernobyl Forum har kommet fram til at færre enn 100 døde.

I vår av kronikk 28. september påpekte vi igjen feilen, likevel fortsatte Folkeopplysningen i sitt tilsvar, publisert samme dato, å hevde at Chernobyl Forum bare hadde estimert 80–90 døde. Først etter at vi en tredje gang dokumenterte at de har referert feil tall fra Chernobyl Forum, innrømmer Folkeopplysningen nå feilen.

Det skulle altså tre forsøk til, før Folkeopplysningen forsto at de hadde tatt feil. Nå sier «Folkeopplysningen» at «det gikk litt fort i svingene», da de skrev det første tilsvaret til oss. Men problemet er jo ikke bare hva de har skrevet i et innlegg her i Dagbladet, men hva de har formidlet i TV-programmet sitt.

Dessverre drukner beklagelsen for feilen programmet har gjort, i et hav av beskyldninger mot Greenpeace. Selvfølgelig er det vanskelig, for ikke si umulig, å finne ut hvor mange som vil utvikle kreft som følge av Tsjernobyl. Det skyldes det enkel faktum at det er vanskelig å finne den direkte årsaken til hvert krefttilfelle. Men Folkeopplysningen har konsekvent angitt tallene lavere enn hva det er bred vitenskapelig konsensus om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksempelvis refererer Store norske leksikon til at opptil 15 000 allerede kan ha dødd som følge av ulykken. At estimatene varierer, skyldes at forskerne lenge har vært usikre på hvor skadelig små stråledoser kan være. Men det er voksende enighet om at enhver radioaktiv stråledose i utgangspunktet er farlig. Derfor er det ikke satt noen nedre grense for hva som er en «trygg» dose radioaktiv stråling.

Strålevernet organiseres etter en lineær linje, kalt linar no treshold (LNT). Ifølge koeffisientene som brukes av strålevernmyndigheter over hele verden, vil eksempelvis en dose på 1 millisivert (mSv) med radioaktiv stråling gi en risiko for at omtrent en av 20 000 personer utvikler kreft. En dose på 50 mSv gir selvfølgelig en langt større risiko.

Dette er prinsipper som er anerkjent av ICRP, WHO og UNSCEAR. Derfor brukes LNT-modellen som grunnlag for strålevernet over hele verden. Det er DET anerkjente prinsippet alle forholder seg til. WHO sine estimater om 4000–9000 døde etter Tsjernobyl er bl.a. lagd med utgangspunkt i LNT.

Så sier «Folkeopplysningen» i sitt program at flere forskere «mener lave stråledoser kan være sunt». Teorien om at lave stråledoser er sunt kalles radiation hormesis, og baserer seg på dyreforsøk som viser at lave stråledoser kan gi en viss immunitet mot høyere stråledoser. Teorien er at kroppen blir mer robust av litt radioaktiv stråling. Monn det. Det er som å høre tobakksindustrien si det er sunt å røyke litt. Faktum er at Vitenskapsrådet i USA sammen med strålevernmyndigheter over hele verden og UNSCEAR avviser at det finnes vitenskapelig hold for hormesis hos mennesker. Likevel velger altså Folkeopplysningen å formidle at radioaktive stråledoser kanskje kan være sunt.

Som researcher i programmet er Øystein Heggdal kreditert. Han er en aktiv forkjemper for atomkraft i norsk offentlighet. Hva slags journalistikk skal dette liksom være? Objektivt blir det i hvert fall ikke. I en grovklipp Greenpeace fikk se tidlig i august, ble det til og med hevdet at en dose på 1 millisivert (mSv) var like lite skadelig som en dose på 50 mSv! Vi påpekte feilen, men slik Folkeopplysningen inntil nylig har avvist å ha tatt feil om Chernobyl Forum, avviste de også hva vi sa om LNT. Først da vi satte Statens strålevern i kontakt med programledelsen om saken, ble feilen rettet opp.

Når «Folkeopplysningen» ikke lenger kan bruke Chernobyl Forum som kilde for sine feilaktige påstander om Tsjernobyl, har de nå begynt å vise til UNSCEAR sine rapporter i stedet. Men som vanlig er de uredelig i sin framstilling. Det de ikke sier, er at UNSCEAR anerkjenner at det er svært mye man ikke vet om helsekonsekvenser av Tsjernobyl. Når UNSCEAR refererer til 80–90 døde etter Tsjernobyl, refererer de til de dødsfallene man med 100 prosent sikkerhet kan spore tilbake til ulykken.

Det betyr likevel ikke at UNSCEAR underkjenner Chernobyl Forum sine funn. Tvert imot anerkjenner UNSCEAR at epidemiologiske studier har funnet en økning i kreft, men de fastslår at det er umulig å vite 100 prosent sikkert om dette skyldes Tsjernobyl, eller andre faktorer. Så da Chernobyl Forum, som et bredt anlagt organ der også UNSCEAR deltok, skulle estimere antall døde, måtte de derfor bruke modelleringer og estimater. Det glemmer «Folkeopplysningen» å formidle.

Hovedproblemet med «Folkeopplysningenes» program, er altså ikke at de lager vinklet journalistikk. Problemet er at fremstillingen deres er grunnleggende uvitenskapelig. De velger et sett med data og framstiller det som et faktum. Dette har «Folkeopplysningen» gjort før, i spørsmål om GMO og økologisk landbruk.

Det er et grunnleggende problem med programkonseptet. I spørsmål der det hersker tilnærmet 100 prosent vitenskapelig konsensus, som i spørsmålet om CO₂ driver klimaendringene, er en slik framstilling mulig. Men når et vitenskapsprogram går inn med samme skråsikkerhet på forskningsfronten rundt helsekonsekvenser av små doser med radioaktiv stråling, fungerer det selvsagt ikke.

Til slutt: «Folkeopplysningen» lager i sitt tilsvar et poeng av at Greenpeace ikke navnga forskeren Brit Salbu i vårt innlegg. Dette skyldes ikke, som «Folkeopplysningen» skriver, at vi ikke respekterer hennes forskning, men at vi ikke har behov for å kritisere Salbu sin forskning. Det vi er opptatt av er hvordan et vitenskapsprogram på TV framstiller et komplekst spørsmål gjennom et subjektivt og begrenset valg av kilder.

Det vi imidlertid har kritisert, er at «Folkeopplysningen» har latt Salbus subjektive meninger om Greenpeace få stå uimotsagt. Dette illustrerer hvordan denne redaksjonen har jobbet hele tiden. De har konsekvent valgt å svare med krasse angrep på Greenpeace, framfor å svare for de feil og redaksjonelle prioriteringer de har gjort.