Bra at menn debatterer kjønn?

NILS RUNE LANGELAND

kom til Trondheim og ble grundig tatt i skole av andre menn i Storsalen i Studentersamfundet lørdag 6. mars. Langeland framsto i media som en mann med mannlighetsidealer som mange av samtidens menn ikke deler. At han ikke har skjønt at samtidens Mann er mangetydig, ble hans bane denne kvelden. I Storsalen så vi at den ene mannen etter den andre entret talerstolen for å si at de ikke deler Langelands idealer. Langelands tilbakelente arroganse holdt ikke kvelden ut, og måtte vike for det lett patetiske. Til slutt var det vanskelig å ikke ha medlidenhet med ham. Det er fristende å fortsette med kampmetaforene her, og da var dette en kamp mellom menn om hva menn i det senmoderne Norge kan være. Det var spennende for meg, som forsker på forståelser av kjønn, å være til stede og følge debatten.

11. MARS

, i denne avis, fyrer Beate Solberg av en salve på vegne av styret i Studentersamfundet i Trondheim, fordi byens kvinnelige kjønnsforskere ikke ville stille mot Nils Rune Langeland til debatt i Storsalen. Solberg spekulerer i feighet, akademisk arroganse, problemer med rollen som akademiker etc. Innlegget er intenst og avsluttes med at unge jenter ikke kan ta kjønnsforskerne («denne kvinnegruppen») seriøst. Samtidig bruker hun begrepet «mannlige provokatører», som har det for enkelt i det offentlige rom. Av sammenhengen det står i, forstår jeg at Solberg inkluderer Nils Rune Langeland i denne gruppen. Det er altså disse mannlige «provokatører» hun mener vi må stille opp mot for å bli tatt seriøst som akademikere. Det er en logikk til å bli forbauset av. For hvilket annet forskningsfelt ville Beate Solberg krevd at forskere skulle stille opp mot «provokatører»? Vi kan like gjerne spørre: Hvorfor vier Studentersamfundet i Trondheim et helt Lørdagsmøte til det styret mener er en provokatør? For å gjøre det helt klart: Jeg vil ikke bruke benevnelsen «provokatør» på Langeland.

Jeg synes også det er i sin skjønneste orden at styret inviterer ham til debatt. Solberg mener å vite hva som er «storparten av kjønnsforskernes store problem». Jeg tillater meg å anta at det vet Solberg dessverre alt for lite om. Hvis hun hadde visst litt mer, ville hun vært i stand til å se det store i at menn, i et så kjent debattforum som Storsalen i Studentersamfundet i Trondheim, debatterer kjønn en lørdagskveld.