Bra nok, Bullock

Sandra bullock har endelig fått den rollen som spill levende person som hun visstnok alltid har drømt om.

Og hvis du tror «28 dager» er enda en action-fest med vakre Bullock, må du tro om igjen. Det handler om avrusning, og Bullock gjør en ordentlig jobb i hovedrollen som alkoholisert overklassejente på institusjon.

OK, det skal innrømmes at vi gripes ikke inn i sjelen av hennes skjelvende hender og klaustrofobiske alkoholavvenningstendenser. Dette er ikke Susan Hayward i «I\'ll Cry Tomorrow».

Men regissør Betty Thomas har et så pass skikkelig grep på det øvrige persongalleri på avrusningsinstitusjonen, og den historien hun vil fortelle, at det fungerer veldig bra.

Og det er sikkert vel og bra for «saken» at en knallkjendis som Bullock engasjerer seg i slike historier.

Det begynner med at Gwen (Bullock) møter dritings i søsterens bryllup, lager skandale med talen til søsteren og crasher en limousin.

I stedet for fengsel blir hun sendt til avrusning. Der får hun så møte virkeligheten - og seg selv.

Bullock gjør sitt beste både dritings og som skjelvende avruser, Steve Buscemi dukker opp i en uvant rolle som terapeut/eksmisbruker, Dominic West er Gwens sjarmtroll av en forlovede som ikke skjønner noen ting, og Viggo Mortensen er avdanket og avrusningsklar baseballstjerne.

Her ligger selvsagt rom for store romantiske forviklinger, men regissør Thomas skjærer elegant klar av fristelsene.

Som sagt, ikke rystende bra, men ordentlig.

<B>AVRUSING: </B>Vakre Sandra Bullock i en uvant rolle - som alkoholiker på avrusningsanstalt