Bra toppmøte De Niro - Pacino

Robert De Niro og Al Pacino står på samme rolleliste for første gang på drøye tjue år («Gudfaren II» 1974). De bidrar sterkt til å blåse liv i en velbrukt sjanger som bankrøver-og-politi, sammen med gode kvinneroller for en gangs skyld.

De Niro er superskurken Neil, listig og eksplosivt brutal bandeleder. Pacino er politimannen Vincent, arbeidsnarkoman etterforsker med ekteskap som vakler.

Bredt lerret

Regissør/manusforfatter Michael Mann («Den siste mohikaner» seinest) lar Neil og Vincent møtes over en kopp kaffe to tredjedeler ut i filmens to timer og 52 minutter - et slags stille sentrum i en orkan av rå handling og brå død. Deres tilværelser på hver side av loven er slående like, ikke minst ensomheten har de felles. Ellers vet de om hverandre og vet at den andre vet. Filmen slår på alle vis opp et bredt lerret når den skildrer disse kriminelle og lovhåndhevende menn - og kvinnene som binder seg til dem og strever med å være glad i dem: Diane Venura (hun var Chan Parker i Eastwoods «Bird», om Charlie Parker) har den blandede lykke å være gift med den besatte politimann Vincent, Ashley Judd har et barn med og stor lojalitet til gangsteren Chris (Val Kilmer),og Amy Brenneman lar seg innfange av den farlige, flotte Neil - hun blir et forvirret, uvitende vitne til nest siste akt i dramaet. Uttværet

Uttværet

det aller siste er jo forbeholdt hovedfiendene Vincent og Neil alene, i et noe uttværet shoot-out på et flyplassområde. Ekspertisen i actionscenene, foto og klipp blir det jo hissende dramatikk av. Men det er faktisk en topp rollebesetning med velskrevne støtteroller som skiller «Heat» fra det store grosset av velgjorte thrillere.