Braanens tre hoder

SOM BEVIS for at himmelen aldri har vært lavere i KK trekker Brannen 13.7. fram avisens dekning av de nye globaliseringsguruene Hardt & Negri. Siden de er mot nasjonalstaten kan ikke KK beskyldes for å være ensidig for nasjonalstaten. Til det kan man bare si at det må være en velsignelse å ha korttidshukommelse. Da Klassekampen (ved Magnus Marsdal) intervjuet redaktør Lars Bugge ved utgivelsen av Agoras temanummer om Hardt & Negri (25.1) var det utelukkende for å få Agoras redaktør til å drite ut forfatterne. Intervjuet var så ensidig og misvisende at Lars Bugge så seg nødt til å skrive motinnlegg (31.1). Spørsmålet om hvorfor alt går galt med Klassekampen kan besvares med å vise til den interne schizofrenien blant Braanens tre hoder, det politiske, det private og det journalistiske.

DET POLITISKE HODET Braanen er den eneste gjenlevende avisredaktøren som ser på seg selv som en politisk korsfarer: Dagens politiske misere skyldes nyliberalismen. Det som legitimerer nyliberalismen teorerisk er postmodernismen. Postmodernismen står i dyp gjeld til Nietzsche. Altså: Drep Nietszche. Dette er hovedinnholdet i Braanens lille røde, en særdeles tynn suppe kalt «Det tredje Venstre - for en radikal individualisme». Det private hodet Braanen er akp\'er så god som noen og hadde sine formative år på 70-tallet. I rørsla var det som kjent ikke lov til å være ung og kåt, og mange akp\'ere fra den tiden bærer med seg et undertrykt og schizofrent forhold til det annet kjønn. Derfor allierer Braanen seg med merkelige fremtoninger som for eksempel Jon Hustad, Nils Rune Langeland, Bjørn Vassnes, Ottar Brox og Kåre Lunden. Tilårskomne herrer i alle aldre med et antikvert kvinnesyn. Braanen ansetter riktignok noen kvinner - mange av dem på vikariater - men ingen blir invitert inn i badstua der Klassekampen blir formet. Alle vet at Braanen er en utmerket bladfyk og hadde det journalistiske hodet vært alene hadde KK blitt en nødvendig avis. Men dessverre bedriver Braanens politiske og personlige hode med massivt intrigespill og sørger for at Klassekampen er blitt den mest forutsigbare avisa på denne kloden.