Brad Mehldau Trio2 x Mehldau, gode gjenhør

Stort punktum for ti års triosamarbeid.

CD: Alltid no\' godt fra Brad Mehldau : Om du tilfeldigvis skulle like moderne pianotriojazz og dertil savne en stimulerende intellektuell utfordring: Prøv «House on Hill».

DET DU FÅR, er en drøy time vital, sømløs triomusisering, og et teksthefte der pianist/komponist Mehldau drøfter jazzkomponeringens dilemmaer når det komponerte skal integreres med det improviserte. Han tar utgangspunkt i det vanligste mønsteret for framføring av jazzlåter: tema - improvisasjon - tema - avslutning, og sammenlikner forholdet melodi/harmoni i jazzimprovisasjon med det samme i klassisk fugestruktur. Fra Bach trekker han linjen til to av sine kompositoriske forbilder, Brahms og Monk; viser med noteeksempler hvordan de utvider musikken med rytmiske og harmoniske virkemidler, og er i det hele tatt utsøkt pedagogisk i noe som må være den grundigste «bruksanvisningen» en kommersielt utgitt cd noensinne er blitt utstyrt med.

MUSIKKEN PÅ «House on Hill» komponerte Mehldau for trioen med Larry Grenadier (bass) og Jorge Rossy (trommer) mellom 2000 og 2002. Sju av ni spor stammer fra den samme 2002-innspillingen som resulterte i standardplata «Anything Goes», utgitt på Warner i 2004 før selskapet nedla jazzavdelingen og før Rossy ble erstattet av Jeff Ballard i trioen. Mehldau beskriver «House on Hill» som selve kulminasjonen på trioens tiårige samarbeid, og de første gjennomlyttingene gjør det lett å være enig. Dette er moderne, tidvis hardtswingende jazz som forener enkel melodikk med avansert harmonikk og rytmikk, og måten Grenadier og Rossy utvikler sine roller på i hver enkelt låt, er fascinerende. Mehldaus spill demonstrerer godt hovedpunktene i essayet, ikke minst er venstrehåndsspillet hans en studie verdt der det ofte fører en egen melodi, fjernt fra tradisjonell akkordlegging.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEHLDAU-FANS MED hjerte for moderne lieder kan også merke seg den nye plata «Love Sublime» (Nonesuch) der han har tonsatt dikt av Rainer Maria Rilke og Louise Bogan, og akkompagnerer en av verdens ledende klassiske sopraner, Renée Fleming . Jazz er det definitivt ikke, men Fleming har jazzbakgrunn fra sine unge dager, Mehldau ditto klassisk, og kommunikasjonen virker god. At dette Carnegie Hall-bestilte samarbeidet nå kommer på cd, må bety at begge har hatt glede av prosjektet og gjerne deler det med flere enn dem som fylte New Yorks berømte arena på duoens hittil eneste konsert. Se anmeldelse seinere i Ståle Wikshålands faste søndagsspalte her i avisa.

MER PIANOTRIO: Salige Red Garland (1923- 84), pianoelegantieren fra Miles Davis\' 1955- 58-grupper, spilte også inn en lang rekke plater som leder. Nå kommer 1959-opptaket fra klubben The Prelude i Harlem, New York, på den doble cd-en «Red Garland Trio at The Prelude». Jimmy Rowser (bass) og Charles «Specs» Wright (trommer) er de medsammensvorne, og mest handler det om swingende standardlåter som på fire spor nær tidligere har vært tilgjengelige på fire Prestige-LP-er. Et trivelig gjenhør med en til tider underkjent, men ypperlig pianist.Plateselskapet Nonesuch, som overtok flere av Warner-gruppas jazzartister, fortsetter gjenutgivelsene av Pat Methenys plater. I denne runden er det Pat Metheny Groups «Still Life (Talking» (1987), «Letter From Home» (1989), «We Live Here» (1994) og «Quartet» (1996), alle utgitt på Geffen, som kommer med forbedret lyd, men uten bonusspor. Sommermusikk for hele året, dét også.