Brad Mehldau

Tittelen antyder en stemning av sorg og savn, men like fullt er amerikanske Brad Mehldaus første solopiano-CD en gledesfylt lytteropplevelse.

For fem år siden var Brad Mehldau pianist i Joshua Redmans kvartett. I vår ga han tre konserter i Norge med egen trio, og avslørte seg som en langt på vei moderne jazzpianist med den klassiske konsertpianistens teknikk og klangbehandling. På CD-en forsterker han dette inntrykket kraftig gjennom åtte egne komposisjoner, organisert som en «elegisk syklus», hvilket betyr at åpnings- og avslutningsstykket «Bard» blir en slags nøkkel og eksposisjon for det hele.

Mehldau skriver åpenbart klassisk inspirerte stykker, men han improviserer med en genuin jazztilnærming. Musikken går dermed fri for en kunstig og ofte litt plagsom «jazz-møter-klassisk»-firkantethet, og klinger slik musikk skal: Frisk, inviterende og ikke minst vakker i all sin lyriske melankoli.