Bråk i kunst-Norge

Samtidsmuseet og Nasjonalgalleriet rommer så forskjellige fenomener og målsettinger at de naturligvis aldri burde ha vært slått sammen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN NYE opphengningen på Nasjonalgalleriet har skapt bråk i norsk kunstliv. En av motstanderne har forklart hvorfor det er blitt så galt: galleriets direktør er svensk! Det er omtrent et like godt poeng som når man fra motsatt hold hevder at opphengningen er vellykket fordi så mange påstår at den er mislykket, det viser nemlig at man har satt i gang en debatt.

Min påstand er at striden omkring utstillingen rett og slett er et resultat av sammenslåingen - eller samorganiseringen som det heter på departementalsk - av Samtidsmuseet og Nasjonalgalleriet. Poenget var «å samle likeartede oppgaver i det visuelle kunstfeltet i én organisasjon», og det høres jo unektelig bra ut. Men hvor likeartet er nå egentlig de oppgaver Samtidsmuseet og Nasjonalgalleriet har? Eller sagt på en annen måte: Hva er egentlig likheten mellom Nasjonalgalleriets kunstsamling og de estetiske objekter man finner på Samtidsmuseet?

LA OSS FØRST se nærmere på Samtidsmuseet. Her finnes naturligvis mye av det man kunne kalle tradisjonelle kunstverk, innkjøpt blant annet av Nasjonalgalleriet i sin tid. Til dags dato har som bekjent både maleri, skulptur, grafikk og tegning hatt relativt gode kår her i landet, og flere av disse verkene har da også fått plass i Sune Nordgrens nyopphengning i Nasjonalgalleriet. Men Samtidsmuseet rommer også en annen type kunstuttrykk med et mer konseptuelt preg, og i denne kunstretningen er det oftest ideen eller konseptet som er hovedpoenget, ikke nødvendigvis den fysiske realiseringen av konseptet i en bestemt gjenstand eller situasjon. Da Duchamps for snart hundre år siden plasserte sitt berømmelig urinal «Fontene» på en kunstutstilling, var det ikke urinalets estetiske kvaliteter han ville fremheve, men den enkle ideen at en gjenstand kan bli forvandlet til kunst når den flyttes inn på et sted der man forventer å finne kunst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer