BORGERLIG: Matias Faldbakkens nye roman handler om en ærverdig, men sliten, restaurant. Her fra Bristol i Oslo. Foto: Frank Karlsen.
BORGERLIG: Matias Faldbakkens nye roman handler om en ærverdig, men sliten, restaurant. Her fra Bristol i Oslo. Foto: Frank Karlsen.Vis mer

Braket inn i Litteratur-Norge med vold, porno og dop: - Jeg hadde garantert ikke skrevet de bøkene nå

Matias Faldbakken kommer med sin første roman på ni år.

(Dagbladet): Det er 16 år siden kunstneren Matias Faldbakken braket inn i norsk litteraturverden med debutromanen «The Cocka Hola company», under aliaset Abo Rasul.

Deretter skrev han to bøker til i triologien «Skandinavisk misantropi». Bøker fylt av vold, porno, dop og politisk ekstremisme.

Siden da har det vært forholdsvis stille rundt Faldbakken som forfatter, mens han har etablert seg som en av de mest markante norske kunstnerne i utlandet.

Men nå er 43-åringen tilbake med boka «The Hills», samtidig som han snart åpner soloutstilling på Astrup Fearnley.

- Brudd

Romanen handler om en ærverdig, men litt sliten restaurant, der fortelleren er en kelner som er mest ute etter å behage.

- Restauranten egentlig hovedpersonen, sier Faldbakken.

For ham står restauranten for verdier som dugelighet og flid.

- Den er europeisk kultur i en osteklokke, nesten som et slags museum der de faste borgerlige ritualene bare gjentas.

- Det er et kraftig brudd med de forrige bøkene dine?

- Ja. De var ganske brutale, aggressive, de sparka til alle retninger. Mens den her er nesten det motsatte. Ganske introvert, og litt nevrotisk, sier Faldbakken.

- Ikke blitt «myk»

For ham er romanen like vel en utvikling av tidligere temaer, med noe bohemsk over seg.

- Men det er mye som har forandret seg på ti år, både med meg og med omgivelsene. Jeg hadde garantert ikke skrevet de bøkene nå, men er glad jeg skrev dem, sier Faldbakken.

Akkurat hva som har skjedd, kan han ikke helt sette fingeren på. Det er ikke familiesituasjonen. Han hadde fått sitt første barn da han debuterte. I dag har han barn som er 5, 13 og 15 år.

- Det er ikke det at jeg fikk barn for noen år siden og derfor er jeg blitt myk, smiler han.

- Jeg suger ikke ting fra hverdagen min når jeg skriver, sier Faldbakken, som dermed er langt unna trenden med såkalt «virkelighetslitteratur».

Ville unngå pliktløpet

Han har visst at han ville bli kunstner siden han var femten år og vokste opp på Hamar. Han inngikk en avtale med en kamerat om at de ikke skulle få fast jobb.

- Vi hadde ikke noe lyst til å være en del av arbeidslivet. Hverdagslivet, pliktløpet, der du blir låst til en jobb der du blir fortalt hva du skal gjøre. Det virket uunngåelig, sier han.

Faldbakken hadde alltid tegnet mye.

- Jeg tenkte at det kunne få meg ut av knipa.

Faldbakken begynte på Vestlandets kunstakademi og skjønte snart at kunstverdenen var langt større enn tegning. I kunsten jobber han ofte med temaer som opprør og motstand, og hvordan det fletter seg sammen med mainstream-kulturen.

Han mener forfatterskapet gir ham noe annet enn kunsten.

Føles «tullete»

- Kunstvirksomheten er ganske hektisk, med mye logistikk og reising. Mens skrivingen er mer introvert. Jeg viser det ikke til noen mens jeg skriver. Når jeg skriver, finner jeg en ro og konsentrasjon som er annerledes. Og i gode prosesser er det morsomt på en annen måte enn når jeg lager kunst, sier Faldbakken.

Men Faldbakken innrømmer at var uvant å skrive igjen.

- Jeg hadde nesten glemt hvordan jeg skrev de andre bøkene. Jeg er ikke noen skriver, det har jeg aldri vært. Det å skrive fiksjon føles veldig kunstig når man er ute av det. Finne opp figurer.

- Det føles helt tullete en periode. Men så kommer man inn i det, når man har fått en ramme. Da er det givende og morsomt, sier Faldbakken.

Han vil skrive flere romaner.

- For meg er det bra å skrive. Jeg får prosessert noen ting på en helt annen måte enn i billedkunsten, sier Faldbakken.