Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: The Megaphonic Thrift - «Få meg til verden i tide»

Bråkete bergensband med et av årets beste norske album

Stjerner i sikte.

STJERNELAG: The Megaphonic Thrifts fjerde fullengder er også deres beste så langt, skriver vår anmelder. Foto: Promo.
STJERNELAG: The Megaphonic Thrifts fjerde fullengder er også deres beste så langt, skriver vår anmelder. Foto: Promo. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALBUM: Verdensrommet er stedet.

Få meg til verden i tide

The Megaphonic Thrift

5 1 6
Plateselskap:

Neues Records

«Preget av et strålende overskudd»
Se alle anmeldelser

På sitt fjerde og så langt beste album retter bergensbandet The Megaphonic Thrift blikket mot stjernene, med hjelp fra støypopguru Emil Nikolaisen og synthfantast Njål Paulsberg.

Sistnevnte spiller en uvurderlig rolle på «Få meg til verden i tide», der han skyver lydlandskapet i retning av både clustersk krautrock («Intro») og kosmisk elektro («Atomur»). Jeg håper han forblir i bandet.

Ikke minst synger kvartetten nå på morsmålet.

Det er et velkomment stilskifte. Den solide forgjengeren «Sun Stare Sound» vitnet nemlig om stagnasjon – en fornemmelse av at kvartetten var blitt vel komfortable bak sin mur av gitarstøy.

Her er imidlertid The Megaphonic Thrift preget av et strålende overskudd, klarest uttrykt i forunderlige «Hendene» og «De gale».

I likhet med den beste psykedeliske popmusikken, minner de om at vi mennesker er en måte for universet å lære seg selv å kjenne.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!