Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bråkete dikt

«Kaptein Langneses sanger» utgjør en samling vidtfavnende, overtydelige og til dels banale dikt. Det er vanskelig å se hvor dikteren vil, og vanskelig å se hvor vi som lesere naturlig kan og vil ledes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De første inntrykkene som trenger seg på er typiske for «piker-vin-og-sang»-sjangeren. Men vi nøyer oss ikke med dette. Vi leter videre, for noe mer må det jo ligge bak, i denne samlingen fra en vi vet kan så uendelig mye bedre.

Tyter over

Det vi finner er dikt som tyter over av bilder, kontraster og oppramsinger. Sol, måne, sirkus og diverse kultfilmer dukker stadig opp. Reisemetaforer, også når det gjelder mellommenneskelige reiser, blir gjentatt. Men det er også en del bydikt; om livet slik det arter seg på Oslos mer eller mindre kjente vannhull. Kjærligheten, også den fysiske, flettes inn, om enn ikke alltid like elegant: «Jeg vil komme i deg./Jeg vil flomme i deg,/fylle deg opp med mitt øl./»

Fornemmelsen av desillusjon blir påtrengende og den tøffe oppramsingen av opplevelser, inntrykk, følelser _ verden, ramler fullstendig sammen i det diktene munner ut i hva disse reisene og erfaringene har ført til _ et slags forsøk på erkjennelse. Ikke er det tøft, ikke er det trist, ikke er det morsomt og ikke er det gripende, nettopp fordi alle diktene forsøker å favne alt. De renner rett og slett over, som et slags overflødighetshorn.

Støy

En eventuell ironiserende dybde utflates av støy. Diktene, eller sangene som de jo heter, bråker selv uten musikk.

Hvis vi skal ta tittelen alvorlig er dette altså sjømannsviser, en kapteins mange og store løgner, fra et langt liv i mange havner, men kan noen si hva dette gavner?