NESTEN HJEMME: Lars Winnerbäck smilte mye, og med et band på seks i ryggen  sparte han ikke på rock'n'roll-konfekten i Oslo Spektrum fredag kveld. Foto: Anders Grønneberg.
NESTEN HJEMME: Lars Winnerbäck smilte mye, og med et band på seks i ryggen sparte han ikke på rock'n'roll-konfekten i Oslo Spektrum fredag kveld. Foto: Anders Grønneberg.Vis mer

Bråkete hilsen fra en som er «kär i Oslo»

Lars Winnerbäck var nesten på hjemmebane i Spektrum.

KONSERT: «Jag känner bra folk i Oslo», synger rockpoeten Lars Winnerbäck (38) i første låt.

Er det rart han ønskes varmt velkommen til Oslo - og slett ikke bare av svenske gjestearbeidere?

I storstua Skandinavias største rockestjerne har avansert fra Oslo-konserter for en håndfull på slutten av 90-tallet til Oslos storstue - riktignok innredet i miniformat med plass til 4000.

Han er blitt litt vår også nå, etter mange besøk. I fjor sto han på Norwegian Wood-scenen i Frognerbadet.

Nytt materiale «Oslo-låten» «Vi åkte aldrig ut til havet» åpner både albumet «Hosianna» og turneen som lørdag tar ham til Stavanger konserthus - og er en av ialt åtte fra årets album. Han er sugen på å spille nytt materiale.

Og - han har virkelig bestemt seg for at han vil være stadionrocker, som han mer enn antyder på årets album.

Han starter riktignok aleine, med kassegitaren, men det varer ikke lenge før bandet fyller inn og truer med å ta et vennlig kvelertak på oss.

Støy Innledningsvis bråker det på grensa til støy, og det er i overkant høyt. Det er derfor befriende når han - tilsynelatende - demper trøkket noe på «Från kylan inn i varmen». Winnerbäck er bokstavelig talt inne i Spektrum-varmen og glir over i «Ett sällsynt exemplar» og «För dig».

Artikkelen fortsetter under annonsen

På bakveggen flimrer film som gir liv til konserten og får Spektrum til å virke mindre.

Mange låter mangler, selvfølgelig, men sånt skjer når du har gitt ut ni gode eller veldig gode studioplater siden debuten «Dans med svåra steg» i 1996.

En annen konsert Men ti år gamle «Min älskling har ett hjärta av snö» er nærmest et must, mens et høydepunkt, som på årets plate, er «Vem som helst blues».

Derfra og inn er det nærmest en annen konsert, der også perler som «Elegi» og ekstranumrene «Elden» (skrevet på Grand Hotel i Oslo) og «Solen i ögonen» kommer.

Mindre nyanser Begge disse låtene illustrerer godt en liten hake ved Winnerbäcks «prosjekt» de siste åra. Han gjør låtene sine mindre interessante når han gir så mange av dem fullt øs og heftig rock'n'roll-behandling.

Nyanser og dynamikk blir borte.

Den svenske rockens «gudfar», Ulf Lundell, har også vært der, men han ventet mye lengre før han måtte rase fra seg med punkinspirerte plater.

Winnerbäck vil bråke nå.

«Söndermarken» Det er tøft som bare det, men jeg skulle ønske han kunne gjort litt mindre av det og litt mer av det som avslutter konserten, nydelige «Söndermarken».

To timer er likevel mer enn nok tid til at han ror dette i land også denne kvelden. Og dessuten blir han «mer och mer kär i Oslo», som han sier.

Hyggelig det, Lasse. Du er vår mann, også når du rocker.