Bra,men bra nok?

MUSIKKÅRET 2006: «De er unge, de er dyktige og de heter Marthe, Marte, Marit og Mira. Musikkåret 2006 kommer til å stå i jentenes navn», skrev Dagbladet 27. desember i fjor. Det skal være sikkert og visst. I dag kårer Dagbladets musikkanmeldere årets beste plater, og hvis ikke Elvira Nikolaisen, Marit Larsen og Kristin Asbjørnsens manøvreringer på VG-lista var bevis nok på at Musikkåret 2006 er Jenteåret 2006 , så har Dagbladet aldri hatt så mange kvinner i norskkåringen som i dag. I fjor var det to kvinnelige soloartister på lista. I år er det syv. Det er fantastisk bra. Spørsmålet er bare om det bra nok.

EN AV INDIKASJONENE på at det ikke er det, var vinterens «Jentekrig»-debatt. Da to av årets mest hypede utgivelser, Elvira Nikolaisens «Quiet Exit» og Marit Larsens «Under The Surface», skulle slippes på samme dag, tok VG et godt gammelt tabloidgrep og satt damene opp mot hverandre under tittelen «Jentekrig». Det ble ikke krig, det ble politisk korrekt bråk. «I stedet for å fremelske en slags krig jentene imellom bør man heller glede seg over at vi i et lite land som Norge har artister av dette kaliberet», mente et sjokkert Aftenposten. Andre hevdet at noe slikt aldri ville vært skrevet om det var to menn som hadde gitt ut plate på samme dag.

NETTOPP. Den eneste grunnen til at VG i det hele tatt tenkte tanken «Jentekrig», var at det var ekstremt oppsiktsvekkende at man opplevde så stor hype blant to kvinnelige artister i Norge. Det sier mye, mye mer om Musikk-Norge enn Tabloid-Norge. «Både publikum, platebutikker og medier vil nok finne ut at det ble litt for mange jentedebutanter når året er omme, sa Yngve Næss, norskansvarlig i Universal. Hvordan kan man få for mange jentedebutanter i et land der de fleste platene fortsatt gis ut av menn?

SYV AV TJUE er strålende, men det er mer håp enn det er en seier. Forhåpentligvis kommer radiofavorittene Christel Alsos og Susanne Sundfør vise at jentekrigen ikke er en one year wonder på nyåret, og forhåpentligvis kommer de gode tendensene til å forplante seg inn i resten av bransjen. De trengs der også, bare spør Nina Buflaten og forrige ukes Ballade-innlegg «Hvor er de kvinnelige lyd- og lysteknikerne?».