OLYMPISK FEST: Fest kan de lage, brasilianerne, på den sagnomsuste arenaen Maracanã i Rio de Janeiro. Det er verre med politikken. Foto: NTB Scanpix / AFP / Odd ANDERSEN
OLYMPISK FEST: Fest kan de lage, brasilianerne, på den sagnomsuste arenaen Maracanã i Rio de Janeiro. Det er verre med politikken. Foto: NTB Scanpix / AFP / Odd ANDERSENVis mer

Brasil fra angst til fest

Bare den midlertidige presidenten i Brasil klarte å skjemme den olympiske innvielsesfesten på Maracanã i Rio de Janeiro, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Nedtellinga fram til den olympiske åpningsfesten har gitt oss et sjeldent innblikk i brasiliansk tungsinn. Men da det kom til stykket, da festen var igang, viste brasilianerne sine beste evner: De er uslåelige når de lager fest. De kan til og med gjøre festen billig, som de har vært nødt til, og de lykkes når de må ta ting på sparket, fordi de ikke er så gode til å planlegge. Det er når de kommer til statsstyret at det som oftest går riktig galt.

Alt dette fikk vi se under den praktfulle åpningsfesten for De Olympiske Lekene i Rio de Janeiro, landets kulturelle hovedstad. Den hadde to hovedbudskap. Brasil viste, for det første, verden veien til mer bærekraftige olympiske leker. På grunn av nødvendige kutt i budsjettet kostet den bare en brøkdel av hva åpningsfestene kostet i London og Beijing. For det andre var det en advarsel mot klimaendringer og en hyllest til miljøvern og bærekraftig utvikling.

Helt til det siste har tungsinnet herjet. Folk har vært opptatte av alt som kan gå galt. Avisene har vært fulle av alle vanskene og feilene som har oppstått i siste liten. Ordføreren i Rio, Eduardo Paes, var så redd for tomme tribuner at han ville dele ut gratis billetter, men det viste det seg at han ikke hadde lov til det. Derimot klarte den brasilianske olympiske komitéen å få til en avtale om å dele ut 240 000 gratis billetter til fattige skolebarn, som aldri i livet hadde hatt råd til dem. Paes dummet seg forøvrig også ut da han forsøkte å trøste skuffede australske deltakere, som nektet å flytte inn i uferdige leiligheter da de ankom. Han tilbød dem å skaffe noen kenguruer, «så de kunne føle seg hjemme». Men australierne var for sinte for en brasiliansk spøk, så han måtte offentlig beklage «en spøk med dårlig smak».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye linja på metroen fram til Olympia-parken i Barra da Tijuca, som såvidt rakk å bli ferdig, var knapt åpnet, før avisene kunne fortelle om snusk. Riksrevisjonen i delstaten Rio de Janeiro hadde funnet overfakturering på 2,3 millioner reais - rundt 6 millioner kroner - for arbeidene, som må ha gått i «noens» lommer.

Og det var så mye, mye mer som ikke var eller er som det skal. For så vidt er ikke brasilianerne uvante med denslags. Helt inntil åpningsfesten satte igang på Maracanã var man i sosiale media mest opptatt av å spå om folk klarte å komme dit og om det ville bli fullt hus eller glisne tribuner og om Brasils store forestilling for verden omsider og i det hele tatt var klar til å vises fram.

Det var den verdenskjente brasilianske filmskaperen Fernando Meirelles som ble utnevnt til festens iscenesetter. Han er kjent for filmen «Cidade de Deus» («Guds by»), om livet i favelaen - fattigstrøket - av samme navn i Rio, hvor han viste sine evner til å improvisere med folk som spilte seg sjøl. På generalprøven hadde mye gått galt. Da lot han den brasilianske fotomodellen Gisele Bündchen bli ranet av en svart fattiggutt fra en favela, i en fleip om dagliglivet i Rio. Men det falt ikke i god jord; det kunne tolkes som å fornærme fattige og svarte. Så i stedet valgte han å vise henne fram som «Jenta fra Ipanema» til musikken fra den verdenskjente sangen «Garota de Ipanema» av Antônio Carlos Jobim og Vinícius de Moraes.

Meirelles fortalte Brasils historie fra et tropisk paradis, gjennom kolonitida til den menneskeskapte maurtua i betong som nå er en av verdens største byer, São Paulo, landets økonomiske hovedstad. Uten penger til å bygge dyre kulisser tok Meirelles i bruk et enormt digitalt golv og oppfinnsom lyssetting for å skape de rette omgivelsene. Det var samba, karneval og bossa nova, naturligvis, og opptredener av sangerne Caetano Veloso, den tidligere kulturministeren Gilberto Gil og Elza Soares, samt den 12 år gamle rapperen MC Soffia fra en av favelaene. Stadionteppet ble til et eneste, stort digitalt dansegolv, som dekket over de billige kulissene.

De olympiske ringene var laget av trær. Miljøbudskapet ble ytterligere forsterket ved at alle deltakerne fikk et lite skrin med plantefrø som skal såes og skape en ny skog med 208 ulike treslag, et slag for hver deltakende nasjon, i bydelen Deodoro, hvor noen av øvelsene foregår.

- Vi er her for å gi verden en påminnelse, et budskap for framtida, uttalte Meirelles.

Han ville ha hatt miljøvernere til å tenne den olympiske ilden, men han fikk ikke lov. Fotball-ikonet Pele skulle ha vært med, men han meldte avbud bare timer før på grunn av dårlig helse. I stedet gikk oppdraget til maratonløperen Vanderlei Cordeiro de Lima, som i lekene i 2004 antakelig ble fratatt olympisk gull fordi han ble overfalt av en forvirret irsk prest.

Deltakerne fikk sin varme hyllest, men jubelen for det russiske laget var nokså avmålt etter doping-avsløringene. Flaggbæreren fra Tonga, Pita Nikolas Taufatofua, vakte stor oppsikt med oljesmurt bar overkropp, skjørt og strandsandaler. Palestinerne ankom Rio uten uniformer, fordi israelske myndigheter hadde beslaglagt koffertene deres ved avreise. De måtte improvisere med det de kunne finne og kom inn med hvite skjorter, hvite bukser og svarte vester med palestinske flagg. Aller størst jubel vakte det sammensatte laget av flyktninger.

Men hvor var den midlertidige statssjefen, president Michel Temer? Tidligere på dagen hadde tusener demonstrert mot ham på stranda Copacamana. I de siste meningsmålingene får han støtte fra bare 14 prosent av velgerne. Rykter i sosiale medier ville ha det til at man hadde forberedt en kriseplan i tilfelle han skulle bli pepet ut. Da skulle man visstnok stå klare til å spille høylydt musikk. Man hadde funnet en plass til ham bak noen andre gjester, deriblant president Thomas Bach i Den Internasjonale Olympiske Komitéen, i stedet for i fremste rekke, så han ikke skulle bli så lett å å filme eller fotografere.

Den tilsidesatte presidenten Dilma Rousseff hadde avslått innbydelsen om å være til stede. Det samme hadde hennes forgjenger, Luiz Inácio «Lula» da Silva, gjort. Bare 45 stats- og regjeringssjefer fra de 208 deltakerlandene var til stede, mindre enn halvparten så mange som i London i 2012. Mange av presidentene i Latin-Amerika uteble som støtte til Rousseff.

Temer tok ikke ordet på det tidspunktet hvor han var satt opp i programmet. Han ventet til slutt, kanskje i et håp om at tilskuerne ville være i best humør da. Temer holdt en tale på mindre enn ti sekunder: «Etter denne vidunderlige festen, erklærer jeg for åpnet De Olympiske Lekene i Rio, som avholdes i den trettiførste olympiaden i den moderne æraen.» Den siste halvparten av historiens korteste olympiske åpningstale var det knapt noen som hørte. Ordene druknet i piping og buing.

Bare politikken viste Brasils elendighet. Men den er også en del av landets mangfoldige ansikt. I alle fall var det en fire timers fest for alt hva landet står for. Og den viste to av brasilianernes sterkeste egenskaper: De kan lage mye moro med enkle midler, og de er uslåelige når de må improvisere i siste liten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook