Brasil i skyttergravene

Når kriser rammer settes politiske institusjoner og ledere på prøve. I Brasil er de avslørt som umodne.

Kommentar

Det er grunn til å spørre hva som feiler Brasil, når president Dilma Rousseff nå må kjempe for å redde sitt politiske liv og står i fare for å bli avsatt i riksrett. Et politisk jordskred har rammet. Det truer også med å rive «landsfader» Luiz Inácio «Lula» da Silva ned fra sokkelen, han som i sine åtte år som president, fra 2003 til 2010, skapte det forholdsvis velstående, mer sosialt rettferdige og framvoksende Brasil som ble sett opp til og lyttet til i verden. Det rammer det regjerende Arbeidernes Parti (PT) og dets allierte, Partiet til den Demokratiske Brasilianske Bevegelsen (PMDB), men ingen større partier slipper unna. Det rammer Senatet og Deputertkammeret.

Kjempen i Sør-Amerika er rammet av omfattende krise, som slår sprekker i samfunnets hjørnestolper. Krisa er økonomisk, moralsk-juridisk og politisk, og de tre sidene forsterker hverandre gjensidig. En av de første som ble arrestert i det som skulle bli «Petrobras-skandalen», sa profetisk til sine advokater i mars 2014: «Karer, hvis jeg snakker, vil republikken falle!»

Den flittige dommeren Sergio Moro er folkets helt. Han har gravd fram et villnis av tvilsomme avtaler mellom statsoljeselskapet Petrobras og store selskaper som fikk overbetalte oppdrag gjennom å bestikke partier og politiske ledere. Næringslivsledere, senatorer og deputerte er avslørt på rekke og rad. Mer enn 170 personer er så langt tiltalt i det som kalles «Operasjon Bilvask». Nylig måtte også Lula inn til avhør.

Men over dette kan man også være en eim av politisk hevn. Brasil er voldsomt polarisert. Søndag marsjerte en halv million mennesker, ifølge Datafolha, i den største byen São Paulo bak krav om riksrett mot Dilma, med oppblåsbare dokker av Lula i fangedrakt og Dilma påskrevet riksrett. Høyresida vågde aldri å utfordre den folkekjære Lula de åtte åra han regjerte, men var snare om å kaste seg over Dilma, og nå er også Lula fritt vilt.

I 2013 var det også store demonstrasjoner, utløst av økte billettpriser på buss, mot sløsing foran verdensmesterskapet i fotball og mot dårlig helsevesen og utdanning. Det var stort sett et opprør fra venstre. Men i 2015 og nå rettes skytset mot PT og Dilma. I Rio de Janeiro i fjor reiste noen til og med krav om militært statskupp.

Foran søndagens demonstrasjoner i et par hundre byer advarte mange mot voldelige sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av PT med tap av menneskeliv. Men PT holdt sine folk i ro og på avstand. «Lula den mest ærlige i landet» lød et banner blant tilhengere utenfor hans hus. «Lula i fengsel, takk gud!» sto det på en plakat blant motstanderne annetsteds.

Brasil er hardt rammet av fall i prisen på olje og råvarer. I fjor falt økonomien med 3,8 prosent, det verste fallet på tjue år. Dilma har forsøkt å skjerme de sosiale framskrittene fra Lulas tid. Men hun er nesten ute av stand til å styre fordi en del av den ustyrlige Kongressen avviser hennes politikk koste hva det koste vil. Presidenten i Deputertkammeret, ultrakonservative Eduado Cunha fra PMDB, har åpnet for riksrett mot presidenten. Det er et politisk sjølmord. Han er også siktet i Petrobras-skandalen og forsøkte å kjøpe seg fri mot å spare Dilma. Cunha er avslørt med millioner på konti i Sveits og allment foraktet.

Anklagen mot Dilma er sminking av statsregnskapet i 2014, noe som nærmest er en historisk sedvane. Da de folkevalgte i vill uorden stemte om å opprette en granskingskommisjon før jul, viftet noen av dem med oppblåsbare dokker av Lula i fengselsdrakt. Det var hevntørst. De tilgir henne ikke at hun ble gjenvalgt i 2014 og vil ha omkamp. PMDB, et altomfattende parti med en politisk ideologi som kan sammenfattes til å delta i alle regjeringer, har gitt seg en måned på å drøfte om Dilma bør avsettes. Det kan ta fra seks til åtte måneder å dømme henne fra embetet. Faller hun, overtar visepresident Michel Temer, også han fra PMDB, som Cunha. Men han etterforskes for ulovlig finansiering av valgkampen i 2014, og kan også falle. Da må det nyvalg til.

Neste valg av president skulle være i 2018. Da var det mange som trodde Lula ville komme tilbake. Nå ser dette mørkt ut for PT, dersom da ikke høyresida har overspilt og det kommer et tilbakeslag.

Uansett har Brasil utvilsomt godt av å rydde opp i en inngrodd kultur for korrupsjon. Den har historisk vært et kjennemerke for høyresida, men også PT har vist seg smittet. I disse krisetidene har imidlertid de politiske institusjonene, de politiske lederne og partiene vist en skrikende mangel på modenhet. Det er dette som feiler Brasil.