NY-FRELST SKURK Den avsatte presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, midt i bildet, stemmer for riksrett mot president Dilma Rousseff, med et vers fra Bibelen 17. april. Bak står noen folkevalgte med et banner hvor det står «Ut med Cunha!». Han er avsatt av Høyesterett for mangel på nødvendig moral i sitt verv. Foto: REUTERS / Scanpix / Ueslei Marcelino
NY-FRELST SKURK Den avsatte presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, midt i bildet, stemmer for riksrett mot president Dilma Rousseff, med et vers fra Bibelen 17. april. Bak står noen folkevalgte med et banner hvor det står «Ut med Cunha!». Han er avsatt av Høyesterett for mangel på nødvendig moral i sitt verv. Foto: REUTERS / Scanpix / Ueslei MarcelinoVis mer

Brasil råtner på rot

Den fremste folkevalgte i Brasil, pådriveren for å avsette president Dilma Rousseff, er avsatt av Høyesterett som den største skurken av alle, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Hele det politiske regimet i Republikken Brasil, har omfattende råteskader. Det er en forsiktig underdrivelse. Alle de tre statsmaktene, rundt De Tre Maktenes torg i Brasilia, er rammet.

Onsdag ventes Senatet med enkelt flertall å vedta å stille president Dilma Rousseff for Riksretten og frata henne embetet i inntil 180 dager mens rettsforhandlingene pågår. Hun anklages for å ha pyntet på underskuddet i statsregnskapet, noe mange av forgjengerne gjorde ustraffet. Dette er en politisk hekseprosess, en hevn fra høyrekreftene, mot Arbeidernes Parti (PT), som har styrt Brasil fra 2003.

Presidenten er ikke anklaget eller under etterforskning for lovbrudd. Blant de folkevalgte som er i ferd med å avsette henne, er det 53,7 prosent av de 513 deputerte og 55,6 prosent av de 81 senatorene som har hatt eller har et oppgjør i rettsvesenet.

Visepresident Michel Temer sitter klar til å overtar regjeringsmakta. Men han er under gransking for  lovbrudd under valgkampen og kan også måtte går av. Inntil torsdag ventet alle å se Eduardo Cunha, presidenten i Deputertkammeret og nummer tre i maktrekka, som ny visepresident. Men da kom ei politisk bombe: Høyesterett vedtok enstemmig å avsette Cunha som deputert og leder i Deputertkammeret fordi han mangler den moral som kreves i vervet.

«Bedre seint enn aldri», sa Rousseff da hun fikk vite om vedtaket. Høyesterett, den eneste domstolen som kan dømme folkevalgte og statsråder, svarte på en henvendelse fra riksadvokat Rodrigo Janot fra desember, hvor han anklaget Cunha for å ha overtrådt  «alle godtatte grenser» i rettsstaten. Hvorfor kjennelsen i Høyesterett tok så lang tid er uklart, men dommerne der fikk en purrende henvendelse fra Rede, det grønne partiet til tidligere miljøvernminister Marina Silva, da det ble klart at Cunha kunne rykke opp og kalte det «utillatelig».

Om velgernes mening skal telle i dette politisk-rettslige virvaret, så støtter 77 prosent å avsette Cunha, ifølge instituttet Datafolha. Rousseff har mistet mye tillit etter å ha blitt gjenvalgt i 2014; det er derfor motstanderne våger å angripe henne. Hun støttes av 25 prosent av velgerne, ifølge instituttet Ibope, men Temer, som nå kan ta over, har bare støtte av 8 prosent.

Det politiske virvaret ble ikke mindre mandag da Wladimir Maranhão, som har overtatt midlertidig som president i Deputertkammeret, opphevet vedtaket fra 17. april om å anbefale riksrett og sende dette til Senatet. Regjeringsadvokaten hadde påpekt minst fire regelbrudd da de deputerte stemte. Maranhão skapte full forvirring og overrasket også Rousseff.

Men presidenten i Senatet, Renán Calheiros, kalte dette «udemokratisk tull» og «utidig». Han nektet å sende vedtaket tilbake til Deputertkammeret og holdt fast ved å begynne ordskiftet om riksrett onsdag. Seinere på dagen ga Maranhão seg. Men Høyesterett må trolig i all hast blande seg inn uansett. Senatet, hvor det er nok med enkelt flertall, ventes å vedta riksrett.

Cunha spilte en nøkkelrolle i det forvirrende regimet. Han er under etterforskning i forbindelse med Petrobras-skandalen, hvor et stort antall politikere mottok frynsegoder og penger fra selskaper som fikk overbetalte oppdrag fra statsoljeselskapet, og han er nevnt i Panama-papirene. Som president i Deputertkammeret var det opptil ham å avgjøre om det  i det hele tatt skulle åpnes en prosess med sikte på riksrett mot Rousseff. Han lot spørsmålet stå åpent i det lengste for å unngå å bli stilt for den etiske komiteen i Kongressen, bli avsatt og bli fratatt sin parlamentariske immunitet, mens han lot tilhengerne av Rousseff tro at det ikke ville bli riksrett og motstanderne av henne tro det motsatte og dermed ikke friste noen av dem til å røre ham. Det kunne ikke vare. Da regjeringspartiet PT stemte for å granske ham, åpnet han for riksrett. Men i det samme var han politisk død.

Uansett renkespillet er den erkekonservative Cunha en svoren fiende av Rousseff. Med sine inngående parlamentariske kunnskaper og nettverk har han brukt de siste åra til å legge kjelker i veien for og gjøre livet umulig for hennes regjering ved å blokkere lovforslag, samt til å få innsatt sine venner i strategiske stillinger.

Cunha er en brennende evangelisk kristen. Han ledet gruppa av 52 evangeliske deputerte, som har mye makt den ytterst splittede salen. Hver dag sprer han bibelske ord i sosiale medier. Noen timer før Høyesterett avsatte ham sendte han ut: «Måtte fredens Gud alltid være med dere», med henvisning til Romerbrevet. Da han stemte ja til riksrett uttalte han: «Måtte Gud ha miskunn med dette landet! Jeg stemmer ja.» I fjor foreslo han å innstifte «Dagen for Heteroseksuell Stolthet» for å motvirke diskriminering fra «homo-kulturen». Han har også foreslått ti års fengsel for leger og helsearbeiderne som medvirker til abort. Han har registrert en masse nettsteder med Jesus og bibelske vendinger i navnet.

Men han regnes nærmest samstemmig som en banditt og er offentlig omtalt som en «patologisk kleptoman». 10. april 2000 falt det på nyhetsoppleseren Cláudia Cruz i fjernsynskanalen RJ å fortelle at Cunha var sparket som sjef for et statlig boligselskap i Rio de Janeiro på grunn av økonomiske misligheter. Hun var og er hans kone. I 1991 hadde han fått sparken fra det statlige telefonselskapet i Rio, Telerj, hvor han hadde truffet kona og lagt inn hennes stemme på de automatiske telefonsvarerne og talepostkassene, på grunn av snusk.

Riksrett er Cunha heller ikke ukjent med. Han kom inn i politikken sammen med Paulo César Farias, som ledet valgkampen for Fernando Collor de Mello. President Collor ble anklaget for omfattende korrupsjon, hovedsakelig knyttet til Farias, og skulle stå for riksrett i 1992. Han trakk seg før dommen, men ble likevel dømt.

Den gang var Cunha ukjent for de fleste. Nå får Høyesteretts avsettelse av ham nesten større oppmerksomhet enn skjebnen til Dilma. På mange hold - til venstre, til høyre og i midten - hylles det som stor seier for rettsstaten og et håp om å gjenopprette æren for Kongressen.

Påtalemakta har funnet fem konti i Sveits med verdier på nær 40 millioner kroner, som antas å komme fra Petrobras-skandalen. Presidenten i Deputertkammeret hadde i Sveits oppgitt en postadresse for brevveksling i New York, fordi postverket i Brasil «ikke er pålitelig». (Hvorfor hadde han ikke gjort noe med postverket? spurte de spydige.) Blant utgiftene man har funnet er en ni dagers familieferie til Miami i USA til en pris av nesten 400 000 kroner, om lag ti månedslønner for ham. Kona oppgir å være «husmor» uten inntekt. Hun kjører rundt i en Porsche Cayenne, som i Brasil koster mer enn 800 000 kroner og tilhører et selskap som heter Jesús. Hun har også betalt utrolige 480 000 kroner for tennis-opplæring i USA med den tidligere treneren til Andre Agassi. Og så har de kostet på dattera dyr etterutdanning i Spania og Storbritannia.

Cunha har avvist alle anklager. Han anklager riksadvokaten for «politisk forfølgelse». Cunha anklages for løgn framfor den etiske komiteen og for å ha truet og forsøkt å kjøpe vitner.

I Brasils rotete politiske liv er visepresident Temer fra samme politiske parti som Cunha og Calheiros, de to som henholdsvis var og er president i Deputertkammeret og Senatet. De tilhører Partiet til den Demokratiske Brasilianske Bevegelsen (PMDB), et parti som spriker i alle retninger og først og fremst forsøker å være med der makta finnes. Partiet var med i Dilmas regjering.

Temer er nok glad for å slippe å få Cunha som farlig og plagsom visepresident. Calheiros er nok også lettet. Dilma er uansett utfall kvitt sin erkefiende. Men Cunha har mange medspillere i partiet PMDB, han vet «noe om nesten alle» og han kan som et såret rovdyr,  prøve å ta med seg flest mulig inn i døden.

For Brasil er det er klart sunnhetstegn når rettsvesenet går løs på den utbredte korrupsjonen. Men det er ikke bra når rettsvesenet kan mistenkes for å ha politiske motiver eller være unnvikende. Hvorfor gjorde ikke Høyesterett noe med Cunha forlengst? Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva er avhørt i forbindelse med Petrobras-skandalen av en ærgjerrig dommer, som Lula anklager for å ha politiske motiver, og mange tror på denne påstanden. Rettsvesenet skulle være hevet over mistanke.

Når begge kamrene i Kongressen er mest opptatt av å undergrave den folkevalgte presidenten, deretter av å avsette henne av reine politiske grunner, uten hjemmel i Grunnloven, og så, på en forvirrende dag, legger presidentene i Deputertkammeret og Senatet seg i krangel med hverandre, da er det noe grunnleggende galt ved statsstyret. Når attpåtil et flertall av de folkevalgte granskes av et rettsvesen som kan mistenkes blant folk for å ikke være uavhengig, da ser vi et regime som er i ferd med å råtne.