SKIFTE: Tidligere president Luiz Inácio da Silva er tatt i ed av nåværende president Dilma Rousseff som ny statsminister eller stabssjef. Dette skjer etter rystende avsløringer av et stort antall ledere i politikk og næringsliv i det som kalles Petrobras-skandalen. Foto: AFP / Scanpix / EVARISTO SA
SKIFTE: Tidligere president Luiz Inácio da Silva er tatt i ed av nåværende president Dilma Rousseff som ny statsminister eller stabssjef. Dette skjer etter rystende avsløringer av et stort antall ledere i politikk og næringsliv i det som kalles Petrobras-skandalen. Foto: AFP / Scanpix / EVARISTO SAVis mer

Brasil som drama og politisk parodi

Dilma prøver å redde Lula, Lula skal prøve å redde Dilma og en dommer prøver å stanse begge deler. Det er Brasil som «telenovela», skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Med et grep som mangler sidestykke i politisk vågemot og statsrettslig sjakkspill har president Dilma Rousseff utnevnt sin forgjenger, Luiz Inácio «Lula» da Silva til statsråd. Lula er mistenkt og avhørt av dommer Sérgio Moro i delstaten Paraná, som i «Operasjon Bilvask» møysommelig har avdekket Petrobras-skandalen. Dommeren er en erklært fiende av Lula, og Lula er ikke i tvil om dommerens politiske motiver. Elitene i Brasil godtok aldri «en dritt av en metallarbeider» som president, sa Lula etter avhøret 4. mars. Som statsråd slipper Lula unna dommer Moro. Det er bare Den Føderale Høyesteretten som kan dømme statsråder.

Men president Dilma Rousseff, som står i fare for å bli tiltalt og avsatt i Riksrett, har attpåtil utnevnt Lula til sjef for hennes «sivile hus», det gjør ham til statsminister eller stabssjef. Da er det Lula, en uovertruffen politisk forhandler, som skal forsøke å samle nok parlamentarisk støtte i Deputertkammeret og Senatet til å unngå riksrett mot presidenten.

Dermed blir Lula, som ennå etter skikken bærer tittelen president, den «egentlige presidenten», mens Dilma blir sittende som en slags ærespresident, noen kaller det «ei dronningmor». Lula var Dilmas politiske fadder, og han plukket henne ut til etterfølger. Nå har eleven hentet inn sin læremester, og de skal redde hverandre, ser de ut til å tenke.

Da Lula gikk av i 2010, etter åtte år som statssjef, hadde han mer enn 80 prosent folkelig støtte. Nå har han 47 prosent av folket mot seg. Og han skal redde Dilmas regjering som avvises av rundt 90 prosent av velgerne, ifølge meningsmålingene.

Lula er ikke den som lar være å sette sitt merke på politikken. Det er økonomien som er det svakeste punktet, etter 3,8 prosent nedgang i fjor. Men hans engang så vellykkede økonomiske politikk virket da råvareprisene, som Brasil er så avhengig av, bare steg. Dilma har vært nødt til å kutte i statsbudsjettet. Det finnes ikke penger til Lulas tidligere politikk.
 
Men det politiske dramaet ruller bare videre; det er ikke sikkert dette vågestykker kan gjennomføres. I dag, torsdag, opphevet den føderale dommeren Itagiba Catta Preta Neto utnevnelsen av Lula til statsråd, bare noen timer etter at han hadde avlagt ed til Dilma. Etter kjennelsen kan president Rousseff attpåtil ha foretatt en lovstridig utnevnelse. Dommeren henviser til Høyesterett å avgjøre spørsmålet.

I Deputertkammeret kvesset samme dag de politiske fiendene til Dilma og Lula øksene. De hadde innbrakt utnevnelsen av Lula for den føderale dommeren, og de fornyet også forberedelsene til å stevne Dilma for riksrett. Presidenten i Deputertkammeret, den ultra-konservative Eduardo Cunha, har lovt å påskynde forhandlingene for å få henne avsatt. Men Cunha sitter til halsen av anklager om korrupsjon i forbindelse med Petrobras-skandalen, med millioner på avslørte bankkonti i Sveits, og er politisk en vaklende dødning, foraktet på alle hold.

Da utnevnelsen av Lula var kunngjort onsdag kom president Rousseff med noen forsøksvis avklarende uttalelser, som i det politiske uværet i Brasília knapt blir hørt:

- De som anklager Lula for å skjule seg for rettsvesenet, har ikke tillit til Høyesterett som skal dømme ham.

- Vi skal ikke røre de føderale valutareservene og Lula har alltid vært pliktoppfyllende med inflasjon og budsjettbalanse.

Men børsen i São Paulo hadde allerede falt etter nyhetene, og brasilianske real hadde falt i verdi. De spekulantene som levde godt med Lula som president, tror ikke på gjentakelse.

Det er forvirrende dager i Brasília, denne arkitektonisk sett fullkomne hovedstaden på høysletta, hvor det politiske livet som regel er alt annet enn fullkomment. I brannfarlige dager har politiske pyromaner i dødsforakt tent på den ene politiske skogbrannen etter den andre, hyppigere en noen kan følge med.

Dilma skulle ha kunngjort utnevnelsen av Lula tirsdag. Men da ble et sprengkraftig vitnemål fra senator Delcídio de Amaral kjent. Han tilhører det regjerende Arbeidernes Parti (PT), som Lula og Dilma, «men ikke så veldig», som det sies. Han sitter fast i klisteret i Petrobras-skandalen og har forsøkt å betale en annen tiltalt for å ikke vitne mot seg og så flykte med innleid fly til Spania. Han er utstøtt av PT. I sitt vitnemål nå har han trukket flere av statsrådene til Dilma inn i Petrobras-skandalen. I siste liten måtte Dilma derfor vente med å kunngjøre utnevnelsen av Lula.

Nå er det uklart om Lula blir statsråd. Hvis han blir det, er det et vanvittig høyt spill. I beste fall overtar han allerede nå som statssjef og blir valgt til president igjen i 2018, mens han i forbifarten redder Dilma som fortsetter som president i navnet inntil da. I verste fall kan Lula ende i fengsel og Dilma bli avsatt.

Brasil, kjempen i Sør-Amerika, som under Lula var et forbilde i verden på økonomisk vekst, sosial utjamning og demokrati, står få år etterpå fram som en politisk parodi. Ingen slår brasilianerne når det gjelder å lage «telenovela», mener de sakkyndige. Vi kaller vel sånt for «såpeopera», i mangel av noe bedre. Etter sigende varer de til folk ikke orker mer.

Her er vi vitne til politisk telenovela av ypperste klasse, ved navn «Brasil», men som ulykkeligvis ligger an til en skrekkelig kostnadssprekk som brasilianerne må betale i lange tider.