ROP OG SKRIK: I et vilt kaos feirer opposisjonen vedtaket fra en kommisjon i Deputertkammeret om å anbefale riksrett mot president Dilma Rousseff. Hun anklages for å ha sminket underskuddet i statsbudsjettet. Til helga skal alle de deputerte stemme over om det skal reises tiltale, noe som krever to tredels flertall. Foto: EPA / Scanpix / Fernando Bizerra Jr.
ROP OG SKRIK: I et vilt kaos feirer opposisjonen vedtaket fra en kommisjon i Deputertkammeret om å anbefale riksrett mot president Dilma Rousseff. Hun anklages for å ha sminket underskuddet i statsbudsjettet. Til helga skal alle de deputerte stemme over om det skal reises tiltale, noe som krever to tredels flertall. Foto: EPA / Scanpix / Fernando Bizerra Jr.Vis mer

Brasiliansk regime-krise med banan-smak

Kampen for og mot å avsette president Dilma Rousseff i Brasil foregår med en mangel på verdig alvor som vanligvis kjennetegner en politisk banan-republikk.

Kommentar

Etter et langt møte, som varte fra middag til nesten klokka ni om kvelden mandag, vedtok en kommisjon i Deputertkammeret med 38 mot 27 stemmer å anbefale å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Det var ventet, men flertallet var uventet stort. Det skjedde under rop, piping, med viftende plakater, dokker og flagg. «Ut med Dilma!» ropte motstandere. «Nei til kupp!» ropte tilhengere. Man skulle ikke tro det dreide seg om noe så alvorlig som å avsette en folkevalgt statssjef.

Tidligere justisminister José Eduardo Cardoso forsøkte å forsvare presidenten ved å trekke fram Émile Zola og hans berømte «Jeg anklager». Forsøkene på å avsette henne under falske påskudd er et angrep på demokratiet, sa han.

- Historien vil ikke tilgi de som er skyldige og medskyldige i å krenke rettsstaten, sa Cardoso.

Dette er ei skjebneuke, ikke bare for president Rousseff, men også for Brasil. Nå er det opp til hele Deputertkammeret å vedta om hun skal stilles for riksrett. Der blir det avstemning fredag, eller kanskje det drøyer til i helga. Til det trengs to tredels flertall, 342 av de 513 folkevalgte må stemme for. 173 stemmer mot er nok til å stanse en tiltale. Blir det vedtatt, går det videre til Senatet, hvor det er nok med enkelt flertall for å avsette presidenten midlertidig inntil dommen har falt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfallet er slett ikke avgjort.

Presidentens motstandere anklager henne formelt for å ha jukset med balansen i statsbudsjettet for å få underskuddet til å se penere ut enn det var. Forsvarerne avviser dette som et påskudd. Liknende budsjett-knep har skjedd ofte. Motstanderne hennes har også reine politiske motiver for å avsette henne. På meningsmålingene har hun sunket til bånns, landet opplever økonomisk krise og rystes av den store Petrobras-skandalen. Høyresida ønsker åpenbart å ta et oppgjør med Arbeidernes Parti (PT), som har styrt landet fra 2003, først åtte år under Luiz Inácio «Lula» da Silva og nå under Dilma fra 2010.

Dersom ikke presidenten hadde hatt så lav oppslutning, mindre enn to år etter at hun ble gjenvalgt, og dersom hun ikke hadde hatt så store vansker med Deputertkammeret og Senatet, hadde ikke motstanderne forsøkt å avsette henne. I dette politiske uværet er det, ganske oppsiktsvekkende, ikke presidenten som forsøker å få til et forlik med de folkevalgte. Det ansvaret hviler nå på den forrige presidenten.

Brasils regjering har flyttet fra Planalto-palasset til hotellet Golden Tulip i Brasilia, sier noen i opposisjonen. Der har Lula tatt sete for å forhandle om å redde sin etterfølger i Planalto fra å bli avsatt. Mellom hotellet og Kongressen kommer og drar deputerte, senatorer og partiledere for å forhandle om hva de kan oppnå til gjengjeld for å ikke stemme for å avsette presidenten, samt nok for å få advarsler om hva som ellers kan ramme dem. Regjeringsforhandlinger er, som kjent, alltid en hestehandel.

Fra et langt liv som fagforeningsleder og i politikken er Lula en dreven forhandler og en person som sjelden skaffer seg uvenner. Han nyter ennå stor støtte ute i folket, som kan være til hjelp for en folkevalgt i neste valgkamp.

Lula skulle egentlig sitte hos Dilma i Planalto, som statsråd for hennes Sivile Hus, det vil si som stabssjef eller statsminister. Men, Lula er under etterforskning av dommer Sérgio Moro i forbindelse med den store Petrobras-skandalen. Da Dilma tok ham i ed som statsråd ble hun anklaget for å ville redde ham fra en tiltale. Som statsråd kan han nemlig bare etterforskes av Høyesterett. For mange så det ut som om Dilma skulle redde Lula fra dommer Moro mot at Lula skulle redde Dilma fra riksrett. Etter mye fram og tilbake i rettsvesenet er utnevnelsen kjent midlertidig ugyldig inntil Høyesterett avgjør spørsmålet. Derfor sitter Lula på et hotell og forhandler for å redde presidenten.

Dette maktspillet er enda mer forvirrende når man ser på motstanderne av Dilma. Den erke-konservative presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, er blant de fremste pådriverne for å avsette henne. Han er allerede under etterforskning i Petrobras-skandalen og avslørt med fem ulovlige million-konti i Sveits, trolig fylt med penger fra Petrobras-nettverket. Nå er hans navn også funnet i Panama-papirene med et postkasse-selskap i skatteparadiset.

Cunha kommer fra Partiet til den Demokratiske Brasilianske Bevegelsen (PMDB), som inntil nylig samarbeidet med PT og satt i Dilmas regjering. Partiet er til en viss grad de store jordeiernes parti, det spriker politisk og har ikke annen ideologi enn å skaffe seg verv og innflytelse i samarbeid med hvem som helst. Nå har PMDB brutt med Dilma og PT, men flere av deres statsråder vil ikke gå av.

Visepresident Michel Temer, som skal overta dersom Dilma må gå av, er som Cunha fra PMDB. Men også han er under etterforskning, for ulovlig finansiering av valgkampen, og kan måtte gå av, akkurat som Cunha.

I Kongressen, både i Senatet og i Deputertkammeret, sitter et stort antall folkevalgte som er innblandet i Petrobras-skandalen. Likevel våger de å anklage presidenten og forsøke å avsette henne. Marina Silva, som var miljøvernminister under Lula og da kollega med Dilma, men som gikk ut av PT og stilte opp i presidentvalgene i 2010 og 2014 for Bærekraftig Nettverk og tapte mot Dilma, går nå inn for nyvalg. For å komme ut av uføret måtte det da holdes valg av president og visepresident og også valg til Kongressen.
 
Brasil er i full regime-krise, og maktkampen utspilles som politisk såpeopera for all verden.