Presidentvalget i Brasil

Brasils elendighet

Det farligste utslaget av krisa i Brasil er en autoritær «messias» som leder meningsmålingene før valget av president søndag, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Da Nasjonalmuseet i Rio de Janeiro brant ned 2. september var det mange som så det som et bilde på et land som har gått opp i røyk, et land i økonomisk, sosial, politisk og moralsk krise, et land som er ødelagt av korrupsjon og vold. Den siste folkevalgte presidenten, Dilma Rousseff, ble avsatt av Riksretten i 2016 i det som var et parlamentarisk kupp, høyresidas hevn over Arbeidernes Parti (PT), som hadde regjert landet fra 2003. Flertallet i Kongressen som dømte henne, var eller hadde vært i klammeri med påtalemakta. Dilma hadde reine hender, hun var aldri anklaget for å ha beriket seg. Etterfølgeren og sittende president, Michel Temer, derimot, unngikk tiltale i Høyesterett fordi de korrupte i Kongressen vernet ham.

Dilmas forgjenger, Luiz Inácio «Lula» da Silva, sitter i fengsel, dømt for å ha mottatt ei leilighet på stranda fra et byggefirma. Han ledet klart på alle meningsmålingene, inntil Valgdomstolen fratok ham retten til å stille til valg.

Brasilianerne har tapt det framtidshåpet som bygde seg opp i de gode åra under Lula. Dilma fikk nedgangstidene og knuste håp rett i ansiktet. Nå har en stor del av velgerne flokket seg om en messias fra ultra-høyre, Jair Messias Bolsonaro, som leder i siste meningsmåling fra Ibope med 31 prosent oppslutning foran første valgomgang søndag. Sammenliknet med USA så overgår Bolsonaro president Donald Trump med god margin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bolsonaro har vært medlem av Deputertkammeret fra 1991, men hittil vært regnet som en klovn. Nå tilhører han det bitte lille Sosialliberalt Parti (PSL), hans niende parti. Han er en nyomvendt økonomisk hyperliberalist som vil privatisere alle statlige selskaper og ta i bruk udyrket mark som er tildelt urfolkene eller fredet av miljøhensyn. Urskogen skal hogges. Oppvokst som katolikk flørter han nå med erkekonservative pinsevenner, og han har fått døpt sine barn i elva Jordan. Han har tre sønner, som alle er politikere. Da han til slutt fikk ei datter skyldtes det «et øyeblikks svakhet», mente han.

Bolsonaro har forsvart det militære diktaturet, men «feilen var å torturere og å ikke drepe flere», har han forklart i fjernsyn. «Diktaturet burde ha drept 30 000 flere personer og begynt med Kongressen og president Fernando Henrique Cardoso», sa han i 1999. «Jeg er ikke i stand til å elske en homoseksuell sønn, jeg ville foretrekke at han døde i ei bilulykke», sa han i 2001. «Jeg ville ikke ha voldtatt deg, fordi du ikke fortjener det», sa har til et kvinnelig medlem av Kongressen i fjernsyn i 2003; underforstått var hun for stygg etter hans smak. Etterkommerne etter slavene fra Afrika er feite og late, antyder han. «Politi som ikke dreper, er ikke politi», lød det i 2017, og han mente politiet burde drepe flere lovbrytere. Året før hadde politiet i Brasil drept mer enn 4 000 personer. Da han i 2016 stemte i Deputertkammeret for å stille president Rousseff for riksrett, tilegnet han sin stemme til general Brilhante Ustra, som var ansvarlig for tortur av rundt 500 personer og 40 drap under diktaturet. Et av ofrene for diktaturets tortur var nettopp Dilma.

Hundretusener av kvinner demonstrerte mot ham sist lørdag under slagordet «ikke han», de største kvinnedemonstrasjonene i landets historie. Likevel gikk han fram i målingene. To av tre som vil stemme på ham, er menn.

Den sterkeste utfordreren er Fernando Haddad fra PT, som ble utpekt 11. september til å overta i Lulas fravær og fra da av har kjempet seg oppover meningsmålingene. Han ligger nå an til 21 prosent oppslutning. Hvis Bolsonaro og Haddad møtes i andre valgomgang spår målingene dødt løp. Haddad er en intellektuell statsviter, som var en god ordfører for São Paulo, en av verdens største byer. Men han har ikke Lulas velgertekke.

Bolsonaro avvises fullstendig - «ikke han» - av en stor velgerskare og kan vanskelig få med seg et flertall. Men hatet mot PT er også sterkt, ikke minst i den utarmede middelklassen. Også aksjemarkedet på børsen i São Paulo ser ut til å foretrekke «hva som helst, bare ikke PT», de sier det bare ikke høyt. Utenlandsk finans foretrekker derimot PT. De to på den politiske midtbanen som ifølge målingene ligger best an til å slå Bolsonaro i andre valgomgang, Ciro Gomes og Geraldo Alckmin, klarer ikke å gå videre fra første omgang. Så polarisert er Brasil i krise.

Bolsonaro ble knivstukket av en sinnsforvirret mann under valgkampen, og han gjenoppsto som en «martyr» for sine egne. Nå velger brasilianerne mellom en falsk messias, som kan rive ned det skjøre demokratiet, og en erfaren politisk leder som er utdannet til å forstå statsstyre, fra partiet som har vunnet alle valg etter 2002.