Brautende mødre

MØDRE: I det siste har jeg begynt å irritere meg over skaren av brautende og egosentrerte mødre, som Sonja Holterman skrev om i en kommentar i Dagbladet. Jeg har lurt på hvorfor de så plutselig myldrer fram. Antakelig er grunnen den at det er jeg selv som er begynt å trenge meg inn på det som de anser som helt og holdent deres revir. Jeg er nemlig blitt pensjonist, og kan f.eks. ta meg tid til å gå en tur langs Akerselva i Oslo midt på blanke formiddagen. Der går de alltid to eller tre i bredden midt i veien, og når de møter meg, gjør de seg ingen anstrengelser for å la meg slippe gjennom muren. Nå er jeg ikke noen mild og vennlig gammel bestemor, så jeg tvinger dem til å gi meg en åpning. De høylytte bemerkningene om kjerringa preller av på en gammel lærerinne. Jeg er dessuten frankofil, og har for mange år siden oppdaget sjarmen ved å stikke innom en kafé for å nyte en cappuccino. Men det er en formiddagssyssel jeg må vente med til jeg igjen kommer til Frankrike. Der sitter man også trangt, men der er det en del av sjarmen. Her er det nå umulig å komme fram til et bord pga. barnevogner på kryss og tvers, og enda mer umulig å få klemt seg ned ved bord som flyter over av babyer og utstyr.

HOLTERMAN skriver i sin kommentar, som unnskyldning, at moderne mødre føder sårt trengte barn til verden, og at det skal vi sette pris på. Jeg har med et lærerinnesukk (videregående skole) pleid å si at ikke klarer de å komme seg opp om morran, ikke følger de med så de kan få seg en utdannelse, men unger det får de! Det er fortsatt lettere å la det stå til og lage unger enn å bruke hodet og litt omtanke. Jeg tror ikke som Holterman at det er snakk om overutviklede morsinstinkter, jeg tror dessverre at mange av disse brautende og egoistiske mødrene opplever at gjennom en unge og en barnevogn, så skaffer de seg en identitet.