Bravo, Ragde!

Anne B. Ragde er endelig i mål, med denne fine avrundingen av «Berlinerpoplene»-serien.

I MÅL: «Datteren» skal være aller siste bok i Anne B. Ragdes serie om folket på Neshov. Foto: JØRN MOEN
I MÅL: «Datteren» skal være aller siste bok i Anne B. Ragdes serie om folket på Neshov. Foto: JØRN MOENVis mer

«Berlinerpoplene» (2004) er en av Norges største boksuksesser, og serien gjorde Anne B. Ragde til en av vår tids mest folkekjære forfattere. De tre første bøkene ble dramatisert både for teater og fjernsyn. Serien var egentlig ment å være en trilogi, men etter ni år gledet Ragde leserne med oppfølgeren «Tilgivelse». I forfjor kom «Liebhaberne», som var ment å runde av serien. Den hadde en avslutning som var brå og ganske skuffende.

Nå har Ragde begått den kraftanstrengelsen det må ha vært å skrive en sjette og aller siste bok i serien. Den er en sann glede, der Ragde viser hvor proff hun er som historieforteller. Spesielt i den vakre og elegante avslutningen.

Nye skikkelser

Hovedperson i denne boka er Torunn – datteren - som har vært en gjennomgangsfigur helt siden første bok. Da reiste veterinærassistenten fra Oslo til Trondheim for å møte sin far, som hun kun hadde truffet én gang tidligere. Torunn har et katastrofalt forhold til menn, et dårlig forhold til sin selvopptatte mor, og sliter med minnene fra da hun fant sin far død. Men hun er en grepa dame med et stort hjerte for dyr, sine onkler og sin farfar. Nå har hun overtatt gården Neshov på Byneset utenfor Trondheim. Hun driver også begravelsesbyrået etter sin elskede onkel Margido, som til hennes store sorg døde i forrige roman. Mens hennes andre onkel Erlend lever et lykkelig og hektisk liv i København, med sin styrtrike ektemann Krumme, deres trillinger og barnas to mødre.

Bøkene i denne serien har i perioder vært skjemmet av at Ragde har tværet ut stoffet med sin detaljrike interesse for interiør og mat. Spesielt i «Liebhaberne», som i passasjer nærmest sto og spant. Det gjelder i mindre grad for denne boka, der Ragde har lagt inn nye skikkelser og dramatiske hendelser som holder driven i gang. Hun har blant annet velsignet Torunn med to barske beilere. Det er Kai Roger, som vi tidligere har truffet og som nå forærer en motvillig Torunn to grisunger. Og den syklende og sexy presten Frank. Ellers fortsetter livet i begravelsesbyrået, med de mange skjebnene der: Tragiske dødsfall, familiekrangler, begravelsesritualer. Torunn får også besøk av den støyende familien fra Danmark, der det blant annet er en fin skildring av forholdet mellom Torunn og Erlends lille sønn.

Rørende scener

I forrige bok var farfaren Tormod den bærende skikkelsen. Denne mannen som har levd et nitrist og bortgjemt liv i skyggene av en mektig far, og som ble tvangsgiftet med farens elskerinne Anna. Det betyr at han egentlig er sine sønners halvbror, og Torunns onkel. Skildringen av ham er rørende. Denne forsiktige mannen som endelig har fått et godt liv på det fredelige og veldrevne sykehjemmet. Han leser historiebøker, drikker solo og gleder seg over besøk av Torunn og hunden hennes. Ellers lever han på minnene om sin store kjærlighet. En tysk soldat som han fikk noen stjålne uker med, før skammen og krigen skilte dem. I denne boka får forholdet mellom de to et overraskende etterspill, der Ragde har lagt inn noen rørende scener.

Aller best: Ragde har skrevet en avslutning der hun både overrasker og gleder oss med snedig dramaturgi. Det betyr at hun på verdig og mirakuløst vis klarer å lande denne folkekjære serien, etter så mange år. Bravo Ragde!