NØKKEL TIL UTVIKLING: Teknologiforskjellen mellom rike land og utviklingsland har minket betydelig det siste tiåret, men fremdeles må vi satse kraftig for å gi de fattigste teknologiske muligheter, skriver Shashi Tharoor. Foto: Reuters
NØKKEL TIL UTVIKLING: Teknologiforskjellen mellom rike land og utviklingsland har minket betydelig det siste tiåret, men fremdeles må vi satse kraftig for å gi de fattigste teknologiske muligheter, skriver Shashi Tharoor. Foto: ReutersVis mer

Bredbåndsrevolusjonen

Flere afrikanere er blitt teknologibrukere de siste fire årene enn på hele 1900-tallet til sammen.

||| I JULI var jeg en av 30 kvinner og menn — ministre, byråkrater, teknologer og strateger fra hele verden — samlet i Genève for å diskutere hvordan bredbånd kan forbedre verden. Denne «bredbåndskommisjonen» hos Den internasjonale telekomunikasjonsforbundet (ITU) er ledet av Rwandas president Paul Kagame og den meksikanske kommunikasjonsmagnaten Carlos Slim.

ITU er et FN-organ etablert i samarbeid med UNESCO, og lederparet ingen tilfeldighet: FN mener at hvis kommunikasjons-revolusjonen skal utvikles videre, trengs det et offentlig-privat samarbeid. Som ITUs genealsekretær Hamadoun Touré har sagt: «I det 21. århundret vil billig bredbåndsforbindelse for alle være like viktig for økonomisk og sosial utvikling som vann-, transport- og strømnettverk.»

DEN SVEITSISKE forfatteren og dramatikeren Max Frich avviste en gang teknologi som «kunsten å organisere verden så vi ikke behøver å erfare den.» I dag er derimot teknologi avgjørende for vår deltagelse. Teknologi har revolusjonert livene til millioner av mennesker, selv om vi ikke kan leve av det alene.

Informasjon er frigjørende i tradisjonell politisk forstand: Spredning av informasjon har direkte effekt på den ansvarlighet og innsikten i politiske beslutninger regjeringer er avhengige av for å overleve.

Det er også økonomisk frigjørende. Informasjonsteknologi er en kostnadseffektiv form for kapital. Estland og Costa Rica er velkjente eksempler på hvordan strategier for tilgang på informasjon kan skape vekst og øke inntektsnivået.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NOEN AV VERDENS minst utviklede land, som Mali og Bangladesh, viser at visjonært lederskap og innovasjon, med internasjonal hjelp, kan knytte avsidesliggende områder til internett og mobilteknologi. Slik har man hjulpet fattige bønder som tidligere var avhengige av utelukkende lokale markeder. I India bidrar mobile nettverk til å levere helsetjenester til de mest fjerntliggende områder. 
 
Et vellykket UNESCO-initiativ er å etablere lokale telesentre i utviklingsland, som gjør kommunikasjon- og informasjonsutstyr som telefoner, faks, internett, datamaskiner og audiovisuelt utstyr tilgjengelig for en rekke prosjekter og aktører i lokalsamfunnet. Indias «Unique Identification Number Project», under kyndig ledelse av informasjonsteknologi-pioneren Nandan Nilekani, vil gjøre offentlige tjenester, bank- og forsikringstjenester tilgjengelig på grasrot-nivå.

DET ER INGEN TVIL om at internett kan være et demokratiserende redskap. I noen deler av verden, særlig i Vesten, er det blitt det allerede, i og med at enorme mengder informasjon er tilgjengelig for praktisk talt alle. Men den realiteten kan man se hvem som er rike og hvem som er fattige i verden, ut fra om de har internettilgang eller ikke.

Økonomisk utvikling i dag krever mer enn bare å konsentrere seg om fattigdom. Vi må også se på høyhastighets digitale kabler, fiberoptiske kabler, i det hele tatt forbindelser som ekskluderer de ikke-tilkoblede fra mulighetene i verden.

DE DIGITALE SKILLENE i verden er et gap det er mulig å overkomme. Teknologiforskjellen mellom rike land og utviklingsland har minket betydelig det siste tiåret, og mobil- og internettbruken øker kraftig. Gjennomsnittlig internett- og mobilutbredelse i den rike verden i 1997 — 4,1 internettbrukere og 10,7 mobilbrukere per 100 innbyggere — ble nådd av utviklingslandene bare fem år etter.

I skarp kontrast er utbredelsen av fasttelefonlinjer. Der ligger utviklingslandene nær 50 år bak vestlige land. Derfor er de ikke overraskende at det var i Afrika, ikke Europa eller USA, mobiltelefonene gikk forbi fasttelefonene som husholdningenes primære telefonløsning. Flere afrikanere er blitt brukere av telekommunikasjon de siste fire årene enn på hele 1900-tallet til sammen.

Den indiske historien er enda mer oppsiktsvekkende. Da jeg forlot India i 1975 for å studere videre i USA, hadde landet 600 millioner innbyggere og rundt 2 millioner telefoner. I dag innehar India verdensrekorden i antall mobiltelefoner solgt på en måned: 20 millioner. Antall telefonforbindelser per måned er større enn i noe annet land.

VEKSTEN I mobiltelefonteknologi viser at de digitale skillene endres, og fokuset for utviklingspolitikken må også forskyves. India har 525 mobiltelefonbrukere og mindre enn 150 millioner med internettilgang. Bruk av mobilteknologi som redskap for demokratisk deltagelse er dermed av avgjørende betydning. Vi må finne kreative løsninger for informasjonsutveksling og betalingsløsninger via mobil.

Sikkerhet er sentralt når det gjelder elektronisk myndighetskontakt, både fysisk i denne terrorismens tidsalder, og når det gjelder cybersikkerhet. Å bruke teknologi til å levere sikkerhet vil bli stadig viktigere på områder som informasjonsdeling, katastrofehåndtering og datasikkerhet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er avgjørende for å håndtere underutvikling, isolasjon, fattigdom, mangel på politisk medbestemmelse og frihet. Og først og fremst trenger folk tilgang. Høyhastighets bredbåndstilgang til internett kan forbedre alt fra transport, miljøvern og krisehjelp til helsetilbud, utdanning og jordbruksproduktivitet. Å gi disse fordelene til langt flere krever ressurser, internasjonalt samarbeid og politisk vilje.

Copyright: Project Syndicate, 2010
Oversatt og tilrettelagt av Dagbladet.