Breiflabb-beats

Andy Carthy, alias Mr. Scruff, liker fisk. Her med en breiflabb som ikke setter nevneverdig pris på at humor skal bli en del av beatsscenen.

Gjort på den riktige måten - slik som Massive Attacks «Mezzanine» - er angstmusikk, eller goth-hop , spennende lytting. Men gjør du som UNKLE, og lager et rent trendprodukt, låter det raskt ulidelig kjedelig.

ETTERS TRE UKERS

turné med de ekstreme jazztobakk-entusiastene Herbaliser - skal en meget trøtt Scruff gjøre sitt beste for å få frem smilene på beatsscenen.

«Keep It Unreal» er det oppmanende navnet på Andy Carthys lett surrealistiske og glade debut. Oppmaningen er ikke nødvendigvis et angrep på hipphopp-scenens grunnregel nummer en, men mer et ønske om å bringe sårt tiltrengt humor inn blant fiskerluemafiaen blant DJ-er og tripphopp-artister.

- Ja, til tider blir det mye unødvendig seriøsitet. Tittelen er ment

humoristisk, men også som en oppmaning om å være litt mindre selvhøytidelig. Likeså er navnet mitt humoristisk. «Mister» er ganske snobbete, og scruff betyr jo flass. Pent og lurvete på en gang, omtrent som meg. Frekt navn og frekk musikk. Musikken skal jo reflektere personligheten, sier den tilsynelatende lite frekke Scruff.

FAREN VED Å BRINGE

for mye humor inn i beatsbasert musikk, er at det kjapt kan låte cheesy .

Men før vi får sagt Fatboy Slim, påpeker Mr. Scruff at hans musikk ikke er cheesy, men cheeky . Frekk.

- Musikken er lett tilgjengelig, vennligsinnet og frekk. Jeg synes «cheese» er musikk hvor man bare resirkulerer allerede oppbrukte ideer. Slik som big beat-scenen.

Men humor alene bærer ikke et beats-album igjennom. Det som samples må være fresht. Å sample breakpartiet fra James Browns «Funky Drummer» og noen gamle Isaac Hayes-stryker er i dag like originalt som å kalle en gresk restaurant «Zorba». «Keep It Unreal» er i så måte en lenge gjennomarbeidet orgie i friske og funky samples.

- Definitivt. Hvis jeg baserer meg på samples, er jeg helt nødt til

å bruke noe ingen andre har samplet før. Jeg innrømmer at jeg er en «trainspotter» som samler på masse syke samples. Men jeg er ikke en «trainspotter»-DJ som bare spiller obskure plater. Dessuten er jeg besatt av alle typer musikk, ikke bare hipphopp.

ET AV DE BESTE

kuttene på «Keep It Unreal» er den avsluttende fiske- og hvalhyllesten «Fish». En bisarr hymne til livet under havflaten, med en cocktail av sjøsyke samples.

- Det er ikke verre enn at jeg er veldig glad i fisk. Jeg samlet en masse fiske-samples fra rare barneplater, gamle sjøviser, alt mulig rart. Det var ikke akkurat bilder av store fisker på de platene jeg samplet fra. Det dreide seg bare om bittesmå snutter som dukket opp her og der. Men det funker, ikke sant?