I HÅNDJERN:  Siden dommen i Oslo tingrett høsten 2012 har Anders Behring Breivik sittet i isolasjon. Nå saksøker han den norske stat for brudd på menneskerettighetene.  Foto: Jacques Hvistendahl
I HÅNDJERN: Siden dommen i Oslo tingrett høsten 2012 har Anders Behring Breivik sittet i isolasjon. Nå saksøker han den norske stat for brudd på menneskerettighetene. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Breivik setter oss på prøve igjen

Anders Behring Breivik er en unik fange i norsk kriminalomsorg. Det er likevel grenser for hvordan han kan behandles.

Kommentar

To og et halvt år etter rettssaken sitter Breivik fortsatt i isolasjon. Nå vil han saksøke staten for brudd på menneskerettighetene. Hans advokat Geir Lippestad mener en slik langvarig isolasjon er en form for tortur. Kriminalomsorgen begrunner "opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå" med rømningsfare, fare for gisseltaking eller fare for ny alvorlig kriminalitet. Siden før jul har Breivik dessuten i praksis forbud mot å skrive og motta brev. Det ønsker han også opphevet.

Breiviks soningsforhold er naturlig nok eksepsjonelle i tråd med den ufattelige brutale udåden han er dømt for. Det er nær umulig å finne sammenliknbare tilfeller, verken her i Norge eller i resten av Europa, men det betyr ikke at han har tapt alle rettigheter og kan utsettes for en tilleggsstraff. Derfor vil Lippestad at en domstol skal se på saken. Han antyder at det er gått automatikk i kriminalomsorgens vedtak om isolasjon, som må fornyes hver sjette måned.

Det er lett å skjønne at det er bekvemt for fengselet å holde Breivik isolert. Etter dommen ble det sagt at han trolig gradvis ville få omgås medfanger. Det har ennå ikke skjedd.   Men det er vanskelig å se hvordan slike møter skulle foregå. Fengselet må ta hensyn til både medfangers, ansattes og Breiviks egen sikkerhet. En massemorder som har tatt livet av barn vil være utsatt for angrep.

Selv om det synes underlig at isolasjon er eneste garanti mot rømning, vet vi ikke hva slags informasjon fengselet har som tilsier at faren er så overhengende. Alternativet til isolasjon er jo ikke soning uten høy sikkerhet. Han vil uansett være gjenstand for særlig kontroll.

Breiviks kommunikasjonsmuligheter har hele tiden vært sterkt begrenset og utsatt for sensur. Han får lese aviser og se TV-nyheter, men har for eksempel ikke adgang til internett. Et totalt brevforbud er en ytterligere innstramning, som utfordrer rettspraksis. Den europeiske menneskerettsdomstolen slår fast i en sammenliknbar sak, Nilsen mot Storbritannia, at fanger ikke kan fratas sin generelle ytringsfrihet. Det kan få anvendelse i denne saken og.

Jurister jeg har snakket med er usikre på om Breiviks søksmål vil føre fram. Rent faktisk er hans forbrytelse unik. Men som rettssaken mot ham viste, er det likevel mulig og helt nødvendig å følge allmenne prinsipper. Særlig i vanskelige saker blir prinsippene testet og må forsvares. Det klarte vi som nasjon å holde fast ved kort tid etter udåden da følelsene fortsatt var som et åpent sår. Det må vi fortsette å holde fast ved. Ikke av hensyn til en massemorder, men for vår egen skyld.