BOK: Det morsomste med denne romanen er undertittelen «En sauekrim». Med andre ord: Dette er en humoristisk bok basert rundt en morsomhet, og den avsløres på forsiden for alle interesserte. Ha ha ha.

Monotont

Den tyske forfatteren som skjuler seg bak pseudonymet Leonie Swann har plassert bokas handling i Irland, av uante grunner. Dette hadde sikkert fungert like dårlig i Tyskland eller Østerrike eller Norge, for den saks skyld. At øya er kjent for å være grønn og gresskledd og full av sauer, er ingen unnskyldning. Men selve miljøskildringen fra kløverenga er det slett ikke noe i veien med, det blir bare for monotont og strevende.

Handlingen dreier seg om saueflokken til gjeteren George, som blir funnet død på enga med en spade gjennom magen.

George var gammel og snill, og drev til og med med høytlesning for dyrene sine, så de stiller seg uforstående til at nok ville ta livet av ham.

Feilslått

Miss Maple (OK, bokas andre morsomhet), den smarteste i gjengen, bestemmer seg for å etterforske dødsfallet.

Det finnes mange måter å legge opp en roman på, og det første man bør ha klart for seg er at «Glennkill: En sauekrim» ikke er en kriminalroman. Forfatteren følger ikke opp sitt eget anslag, hvor hun presenterer oss for en rikt sammensatt saueflokk som har utallige innspill i anledning gjeterens brå død. Så blir det egentlig ikke til noe mer, historien er på det nærmeste ribbet for utvikling, og forfatteren har ikke noe meningsfylt å melde om noe som helst. En roman om og med sauer, og siden jeg ikke skjønte bak fram på den, er det ikke umulig at den også er skrevet for sauer. Kanskje den rett og slett egner seg best som lydbok i sauefjøset?