Brekkes historieomskrivning

Karikaturstriden: I Dagbladet 10. januar serverer religionsforsker Torkel Brekke et slapt resonnert bidrag til debatten om karikaturstriden. Brekke benekter «at ytringsfriheten i Norge er under press fra muslimer». Dermed benekter han fakta: Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk mottok over 50 drapstrusler fra det muslimske miljø. Men Brekke hevder: «Ytringsfriheten er svekket etter karikatursaken, mener mange. Tull og tøys. Ytringsfriheten i landet vårt er styrket av karikatursaken.» Dette er en merkelig påstand. Det er overveiende sannsynlig at selvsensur blir langt vanligere i samfunnsdebatten fremover, siden det neppe er mange som er villige til å ofre livet for ytringsfriheten.

Selv om «norske myndigheter begrenser ytringsfriheten hver eneste dag» utfra ulike hensyn, skjedde dette ifølge Brekke ikke sist vinter: «I karikatursaken var imidlertid norske myndigheter aldri i nærheten av å begrense Magazinets ytringsfrihet. Det er ikke sikkert norske myndigheter hadde brutt ytringsfriheten om man hadde stoppet tegningene». Og Brekke fortsetter: «Tegningene av Muhammed var en type utgivelse den norske staten forsto at den ikke burde blande seg opp i på noen måte. Bra, Norge!»

Her er jeg redd Brekke går seg vill i sin iver etter å forsvare regjeringens fremferd. Har han glemt Jonas Gahr Støres snakk om «ekstremister på begge sider» og moralisering over profettegningene (vår utenriksminister oppfattet dem som smakløse)? Og hva med Jens Stoltenbergs avvisning av Magazinets rett til å trykke tegningene (statsministeren uttalte at redaktøren ikke hadde noen «aktverdig grunn» til å krenke religiøse følelser)? Det vi var vitne til, var at toppolitikere faktisk «blandet seg opp i» en avisredaktørs vurderinger. Brekke har selvsagt rett i at ytringsfriheten ikke ble forsøkt juridisk innsnevret, men regjeringen utøvet i realiteten politisk sensur av trykkefriheten. Brekke hevder at «ytringsfrihet» kun dreier seg om jus, og overser dermed ytringsfrihetens sosiale dimensjon. Ytringsfrihet forutsetter nemlig et sivilsamfunn preget av en liberal grunnholdning. Karikaturkonflikten førte til et kollektivt meningspress: En rekke aktører la sterke moralske føringer på diskusjonen om hvilke ytringer som kan fremmes offentlig. Et slikt forsøk på disiplinering av annerledestenkende er skadelig og uforenelig med en åpen og fordomsfri offentlighet som er selve fundamentet for et liberalt samfunn. Det er overraskende at Torkel Brekke ikke innser dette.