Bremnes i blått

Mindre av det hun gjør, og mer av det hun kan. Først da blir det riktig bra.

KONSERT: NØTTERØY/Dagbladet: Med ny kritikerrost plate i bagasjen legger Kari Bremnes ut på norgesturné. Fram mot jul er det mange kulturhus som venter besøk, og det bør være mye å glede seg til. Men Bremnes har mer å gi enn det hun viste på turnéåpningen i går kveld.

Nesten i mål

På scenen er hun sensuell og sofistikert, elegant og forførende. Blikket er blått og bevegelsene myke. Hun utstråler selvsikkerhet, styrke og feminin ynde. Bremnes er en moden artist som setter dagsorden for kvelden.

Og hun har alle forutsetninger for å lykkes på scenen: Erfaring, velkjente låter og en ny, lavmælt cd full av lengsel og undring.

Likevel når hun ikke helt i mål. Det ligger noe uforløst over deler av konserten, et florlett slør eller en lett dis - noe litt ubestemmelig. Bremnes' introduksjoner til låtene er fulle av bibelske hentydninger, enkelte bilder blir overtydelige. Best er hun når hun senker garden og gir slipp på regien.

Et bilde i blått

En noe større løssluppenhet i framførelsen av låtene er også ønskelig. Det vil gi mer variasjon innenfor de vare stemningene hun og bandet bygger opp.

Både på cd-en «11 ubesvarte anrop» og med konserten ønsker hun tydeligvis å antyde mer enn å agere.

Og det er greit. Men enkelte låter, som f.eks. den pulserende og temperamentsfulle «Mitt hjerte hamrer» viser at det ligger noe uforløst i hennes musikalske univers som vi gjerne hører mer av.

«11 ubesvarte anrop» er hennes første plate på fem år. Det er blitt en samling sanger med skjør og var visejazz, der Bremnes lar mørke strømmer av uro, lengsel og undring flyte.

Bremnes har en stil og en stemme som fascinerer. Hennes musikk kan være som et Weidemann-bilde i blått. Men ser du nærmere på det, finner du alle regnbuens farger.

LØS OPP: Kari Bremnes er en stilsikker og sterk artist. Turnéåpningen i går kveld var god, men hun og bandet klarte ikke helt å slappe av. Litt mer løssluppenhet må til.