Bremsekloss for skoleutvikling

NÅ ER DE FØRSTE

nasjonale prøvene avholdt, og i løpet av våren lanseres «skoleporten». Regjeringens kontroll- og kvalitetsutviklingssystem er i ferd med å fullbyrdes. Samtidig leverer mange elever demonstrativt prøvene inn ubesvart.

Formålet med de nasjonale prøvene er å kartlegge elevenes læringsresultater for å sette inn tiltak slik at kvaliteten på opplæringen kan bedres. Informasjon fra de nasjonale prøvene skal brukes av elevene, lærerne, skolene, skoleeierne, de nasjonale myndighetene, samt at de vil være tilgjengelig for andre som ønsker å se på resultatene gjennom skoleporten, hvor blant annet også elevens eksamenskaraterer blir offentliggjort.

Å kartlegge skolenes evne til å hjelpe elevene i å nå læreplanmål er viktig, ikke minst for raskt å kunne sette i verk tiltak der det blir påvist mangler fra skolenes side. Elevorganisasjonen mener imidlertid det er flere elementer som gjør det uheldig å benytte de nasjonale prøvene til dette. Spesielt vil alle fra før negative effekter forsterkes ytterligere ved offentliggjøring av resultatene.

DE NASJONALE PRØVENE

kommer til å utformes og integreres på en måte som vil gå på bekostning av positive utviklingstrekk ved skolen, først og fremst utviklingen i retning av en arena der læring skjer på elevens premisser gjennom valgfrihet i lærings- og vurderingsformer. Ved standardiserte prøver og ensretting av oppgavetypene vil systemet bli en bremsekloss for skoleutvikling, i det de vil bygge opp under lærings- og prøvemetodikk vi lenge har prøvd å komme oss bort fra. Dagens undervisnings- og eksamensform er et tydelig bevis på dette. Tradisjonelle eksamensoppgaver gjenspeiles i hele opplæringsløpet, både på prøver og øvrige oppgaver.

Dersom de nasjonale prøvene får fotfeste, vil fokuset raskt flyttes bort fra elevens måloppnåelse til skolens behov til å fremstille elevene som smarte på en kunstig måte. Konsekvensen vil være en opplæring preget av ettergivenhet både hos lærere, elever og andre ansvarlige myndigheter.

Selv om vurderingen av de nasjonale prøvene skal skje ved hjelp av såkalte profiler vil det være mulig å sammenligne resultatene mellom skoler. Å tro at elever og skoler ikke ønsker best mulig resultater på prøvene vil være naivt. Særlig siden prøveresultatene offentliggjøres på skoleporten.

Målet med de nasjonale prøvene skal være å måle kvaliteten på opplæringen hos en skole eller i en klasse, i tillegg til å være læringsstøttende. Kvaliteten dokumenteres best dersom prøvene er mest mulig utelukket fra øvrig opplæring. Faren er stor for at avstanden til de nasjonale prøvene blir mindre dersom disse vil inngå som en del av vurderingsgrunnlaget slik det er åpnet for.

ELEVORGANISASJONEN

er overbevist om at det vil være enkelt å spesialisere seg på oppgavetypen og arbeidsmåtene prøvene baserer seg på. Vi har også fått tilbakemeldinger der lærere sier de vil forberede og øve elevene i oppgavetypen som brukes i de nasjonale prøvene. Gjennomføringen av prøvene i vår bekrefter dette.

For øvrig viser erfaringer at intensiv forberedelse rett før en prøve ofte ikke viser elevens reelle kunnskapsnivå, da hukommelseskurven ofte faller like brått en tid etter prøven som den stiger rett før. Dette vil gi et falskt bilde av elevenes ferdigheter i fagene og dermed heller ikke gi en reel tilbakemelding til de som skal anvende dataene i ettertid.

Det vil derfor være smart å «ufarliggjøre» prøvene for elevene og samtidig utelate dem fra å telle i underveis- eller standpunktvurderingen. Men det utelukker ikke at noen elever forbereder seg godt til prøvene og får en unaturlig læringskurve som beskrevet over. I tillegg risikerer man fortsatt at skoler ber elever om å holde seg unna de nasjonale prøvene for at skolen skal skåre bedre på rangeringslistene. Denne utviklingen ser vi i England, og det finnes også ubekreftede meldinger om at dette skjer i Finland. Slik bruk av prøvene blir mer utpreget når finansiering av skolene skjer på bakgrunn av elevtall, ordninger der pengene følger eleven, og hvor det konkurranse om å tiltrekke seg elever.

MOTIVASJONEN FOR

å gjennomføre en nasjonal prøve hos en elev, klasse, skole, eller regionale eller nasjonale myndigheter bør være å se hvordan utbyttet av opplæringen er, og på grunnlag av dette evaluere om kvaliteten på opplæringen kan forbedres, og eventuelt hvordan.

Ettersom media og andre viktige opinionsdannere kommer til å lage rangeringslister av resultatene for hver enkelt skole, vil skolens fokus endres fra læreplaner og lovverk og over til resultatene på de nasjonale prøvene. Det er umulig å teste alle aspekter ved hele læreplanverket, og følgelig vil skolenes handlefrihet innenfor lov- og læreplanverk innsnevres dersom de ønsker gode resultater. Enda verre blir dette ettersom media kommer til å velge ut de mest populistiske og målbare resultatene.

Dersom resultater skal offentliggjøres på skoleporten, enten det er fra nasjonale prøver eller eksamener, ser vi ingen nytte i at disse spesifiseres ned til skolenivå. Er argumentasjonen at alle bør ha rett til innsyn og kjennskap til resultatene fra sin skole, eller en hvilken som helst skole - mener vi konsekvensene av disse tilfredsstillelsene vil være høyere enn dem samlede lykken dette gir for de interesserte i samfunnet. Skal allmennheten ha tilgang til tallmaterialet bør det kun være på nasjonalt, samt kommunalt-/fylkeskommunalt nivå. Dette tallmaterialet vil vise utviklingen på et generelt nivå, og forhindre negative følger offentliggjøring av resultater på skolenivå medfører.

I VÅR HAR VI SETT

at flere elever nekter å benytte seg av de obligatoriske, nasjonale prøvene. Frykten er stor for å bli rammet av nettopp disse konsekvensene. Det er derfor ingen rasjonelle grunner til at resultater på skolenivå skal offentliggjøres. Derimot er det mange dramatiske og skadelige effekter som vil komme som ringvirkninger av denne typen kynisk rangering og offentliggjøring. Signalene elevene har gitt bør bli tatt på alvor. Alternativer til et system elevene veloverveid torpederer bør utredes.

Det kan for eksempel være å drive kvalitativ følgeforskning på et lite, men så representativt som mulig utvalg elever. Forskningen bør følge elevene gjennom hele det 13-årige løpet. Dette bør kombineres med jevnlig normert testing av et statistisk representativt utvalg elever i utvalgte ferdigheter.

Dermed faller all argumentasjon mot de nasjonale prøvene og skoleporten sammen som et korthus. Uheldig læringspåvirkning og misbruk av statistikk blir umuliggjort, dessuten vil den kvalitative delen av forskningen gi et mye bedre innblikk i hva som fungerer ved skolene, ikke bare hvor det fungerer.

ELEVORGANISASJONEN

har fått støtte fra bl.a. skoleledere og andre myndigheter i vår argumentasjon mot de nasjonale prøvene og skoleporten. Det er tydelig at de i likhet med oss er bekymret over det som skjer. Likevel sympatiserer de med regjeringen i deres utvikling av kvalitetsutviklingssystemet.

En lyst til å utsette skolene for rangering og konkurranse basert på simple og ukvalifiserte elementer ser ut til å drive norsk skoleutvikling.