OSLO 20131020: Norges nye utenriksminister, Børge Brende (H), på sitt nye kontor på Utenriksdepartementet. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
OSLO 20131020: Norges nye utenriksminister, Børge Brende (H), på sitt nye kontor på Utenriksdepartementet. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Brende må bistå

Vi er redde for at flere av våre kolleger vil fengsles eller dø i uklare omstendigheter.

Debattinnlegg

I skyggen av krigen i Ukraina, slår Russland og flere nabostater ned på menneskerettighetsforkjempere og uavhengige medier. Hvordan kan Norge hjelpe? Mens kampene i Øst-Ukraina har stilt forholdet mellom Russland og de vestlige landene tilbake til tiden før Gorbatsjov, har forfølgelsen av aktivister og journalister i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker hardnet til enda et hakk. Etterforskningen av drapet på journalisten Ahmednabi Ahmednabiev som skrev for det uavhengige nettstedet Caucasian Knot, ble henlagt i august. Det er ingen mistenkte. Samtidig omkom en av nettstedets kilder, Timur Kuasjev, under uklare omstendigheter. Han ble funnet med et sprøytestikk i armhulen. I Aserbajdsjan har myndighetene arrestert flere kjente menneskerettighetsforsvarere. Den godt timede undertrykkelsen har knapt fått en notis i internasjonale medier, som har hatt blikket vendt mot Gaza, Ukraina og Irak.

«Beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk,» sier Utenriksdepartementets nettsider. Dessverre er trenden internasjonalt at trusselen mot menneskerettighetsforkjempere øker. Norge gjør allerede mye, men trenger etter vårt syn likevel flere verktøy. Her er fire enkle tiltak som vil gi forkjempere konkret støtte i vanskelige situasjoner. Menneskerettighetsforkjempere og deres familier bør få langtidsvisum til Schengenområdet i tilfelle de trenger å komme seg ut raskt. Det nåværende visaregimet er langsomt og tillater ikke ett- eller flerårige visum for søkere som ikke allerede hyppig besøker Europa. Ambassadene må kontinuerlig være beredt til å relokalisere utsatte menneskerettighetsforkjempere. Selv menneskerettighetsforkjempere som ville fått asyl om de hadde søkt i et demokratisk land, risikerer å bli avvist av utenriksstasjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Demokratiske land bør bidra til en omfattende ordning med stipender, gjesteprofessorater og praktikantplasser for menneskerettighetsforkjempere ved universiteter, forskningsinstitutter og organisasjoner. Slike tiltak innebærer informasjonsutveksling, kompetanseoverføring -- og sikkerhet. De som er fengslet må ikke glemmes. Den anerkjente russiske menneskerettighetsgruppen Memorial offentliggjorde nylig en liste på 45 politiske fanger, hvorav noen var menneskerettighetsforkjempere. Antallet politiske fanger i Aserbajdsjan ligger på rundt 100 ifølge lokale aktivister (som straks selv ble arrestert). Fengslete menneskerettighetsforkjempere vil ofte trenge mat og medisiner; familiene deres kan ha økonomiske vansker. For å skape en effektiv beskyttelsesmekanisme må det være en prosedyre for hvordan man anerkjenner utsatte menneskerettighetsforkjempere. De store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene (blant annet Frontline, Committee to Protect Journalists, Amnesty og Human Rights Watch) samt norske organisasjoner (som Helsingforskomiteen og Human Rights House Foundation) kan bidra med informasjon.

Vi er redde for at flere av våre kolleger vil fengsles eller dø i uklare omstendigheter. Forhåpentligvis kan disse virkemidlene bidra til at Norge vil reagere raskt i nødstilfeller. Norge har en grunnleggende interesse i at ytringsfrihet, rettsstat, og demokrati får fotfeste i sine nærområder; dette vil styrke gjensidige økonomiske bånd og trygge freden i Europa. Menneskerettighetsforkjempere og uavhengige journalister bidrar dermed ikke bare til å styrke sine egne samfunn; de arbeider for fred i Europa.