FOLKEKIRKE: Lystenning i Oslo Domkirke etter minnegudstjenesten sist søndag.Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
FOLKEKIRKE: Lystenning i Oslo Domkirke etter minnegudstjenesten sist søndag.Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Brennbare begreper

Begrepet 'folk' har vært og er politisk brennbart. Ordet 'folkekirke' må brukes med varsomhet.

Det er ikke hva en kirke er, som er problemet. Hvordan forstår vi begrepet folk når en kirke kalles en folkekirke?

Professor i religionsvitenskap, Dag Øistein Endsjø, slår i Dagbladet 24. juli fast at minnegudstjenesten i Oslo domkirke 22. juli, var en kristen seremoni. Det har han selvsagt rett i. Når folk går til gudstjeneste i Den norske kirke, vet de at evangeliet om Jesus vil bli forkynt og at bønnene er henvendt til den kristne Gud. Endsjø adresserer neppe kirken i sitt innlegg, og norske politikere må selv svare for sine mål og ambisjoner i tros- og livssynspolitikken. Det kan imidlertid være verdt å stanse opp ved begrepet folkekirke, slik Endsjø indirekte inviterer til.

Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.
Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet. Vis mer

I den nye §16 i Grunnloven slås det fast at Den norske kirke «forbliver Norges Folkekirke». Begrepet folkekirke er ikke nytt, men i en ny tid må et slikt begrep gis et gjennomtenkt innhold. Kirken skal være på vakt mot å bli brukt i politiske ærender. Den norske kirke favner ikke hele folket, i betydningen befolkningen, og er ikke den eneste kristne kirken i landet. Det å være norsk er heller ikke ensbetydende med å være medlem av Den norske kirke, selv om 77 prosent av befolkningen er det. En folkekirke er kalt til å være kirke i folket - for folk over hele landet og i samfunnet. At Den norske kirke skal være «hevet over» et mangfoldig Norge, er Endsjøs ord. Kirken forstår seg ikke hevet over livssynsmangfoldet. Det er tvert imot Den norske kirkes kall å være kristen kirke og som sådan et trossamfunn på linje med andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Dette er blitt tydeliggjort og mer ryddig etter grunnlovsendringene.

Den norske kirke er en kulturinstitusjon og en tradisjonsforvalter. Men den er først og fremst «de helliges samfunn», fellesskapet av troende - på tvers av landegrenser, kulturer og kristne konfesjoner. Slik sett er Den norske kirke mer verdensvid enn norsk. Og det er kirkens kall å ta imot alle som søker den, samme hvor unorske de måtte synes eller kjenne seg.

Endsjø siterer fra Aftenpostens fine intervju med statsminister Jens Stoltenberg ett år etter 22. juli. Vi er glade for statsministerens anerkjennende og varme ord om kirkens nærvær og rolle i året som er gått. Mange, men slett ikke alle, har søkt til kirker og andre trossamfunn i en krisetid. At regjeringen anerkjenner dette som viktig, er å utvise godt lederskap.

Når kirken erfares som åpen og inviterende og som en troverdig samtalepartner av mennesker med andre livssyn, tror vi ikke det skyldes at kirken framstår som en nøytral seremonimester. Snarere tvert imot.

Følg oss på Twitter