Brennbare begreper

Begrepet 'folk' har vært og er politisk brennbart. Ordet 'folkekirke' må brukes med varsomhet.

FOLKEKIRKE: Lystenning i Oslo Domkirke etter minnegudstjenesten sist søndag.Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
FOLKEKIRKE: Lystenning i Oslo Domkirke etter minnegudstjenesten sist søndag.Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke hva en kirke er, som er problemet. Hvordan forstår vi begrepet folk når en kirke kalles en folkekirke?

Professor i religionsvitenskap, Dag Øistein Endsjø, slår i Dagbladet 24. juli fast at minnegudstjenesten i Oslo domkirke 22. juli, var en kristen seremoni. Det har han selvsagt rett i. Når folk går til gudstjeneste i Den norske kirke, vet de at evangeliet om Jesus vil bli forkynt og at bønnene er henvendt til den kristne Gud. Endsjø adresserer neppe kirken i sitt innlegg, og norske politikere må selv svare for sine mål og ambisjoner i tros- og livssynspolitikken. Det kan imidlertid være verdt å stanse opp ved begrepet folkekirke, slik Endsjø indirekte inviterer til.

I den nye §16 i Grunnloven slås det fast at Den norske kirke «forbliver Norges Folkekirke». Begrepet folkekirke er ikke nytt, men i en ny tid må et slikt begrep gis et gjennomtenkt innhold. Kirken skal være på vakt mot å bli brukt i politiske ærender. Den norske kirke favner ikke hele folket, i betydningen befolkningen, og er ikke den eneste kristne kirken i landet. Det å være norsk er heller ikke ensbetydende med å være medlem av Den norske kirke, selv om 77 prosent av befolkningen er det. En folkekirke er kalt til å være kirke i folket - for folk over hele landet og i samfunnet. At Den norske kirke skal være «hevet over» et mangfoldig Norge, er Endsjøs ord. Kirken forstår seg ikke hevet over livssynsmangfoldet. Det er tvert imot Den norske kirkes kall å være kristen kirke og som sådan et trossamfunn på linje med andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Dette er blitt tydeliggjort og mer ryddig etter grunnlovsendringene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer