Brennende lyst

- Er det normalt å være så glad i jenter? undrer Olav Mosebekk, viril 90-åring med ny utstilling i Galleri Bellman. Han har en drøss av jenter - i hodet.

- Hvor jeg får alle jentene fra? Dem har jeg i fantasien. Og der gjør de ingen motstand!

Maleren Olav Mosebekk ler. I morgen fyller han 90 år, og lørdag åpner Galleri Bellman på Frogner ny utstilling. 65 nye bilder har han malt i år, 42 er rammet inn og kommet på veggen.

Sanselige bilder med villige, inderlige, lekende, ømme kvinner.

- For du skjønner, sanselighet har ingen alder. Det spiller ingen rolle om en fyller 90. Kan det være normalt å være så glad i jenter? Han ler, flørter. De brungrønne øynene hans gjør noe med en. De lyser sterke under yppige øyenbryn, som solide balkonger over et ansikt som har ledd mye.

- Jeg har gjort min plikt. Har tre barn. Skulle gjerne hatt seks, for nå har jeg bruk for dem.

Vi sitter på stamkafeen hans i Oslo City. I dag er han blitt kjørt av sønnen, Tarjei, som han kaller «boyen» sin. For helsa er skral i øyeblikket. Mandag lå han i senga med lungebetennelse. Nå er han atter på plass.

Suger inntrykk

- Jeg sto opp halv fem i dag og bada. Spurte meg sjøl: Er du sjuk eller frisk? Fant ut at jeg var sjuk. Hadde tenkt å sette meg her med en lapp på brøstet: Jeg er sjuk, kom igjen i morra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 10- 12 år har Olav Mosebekk tatt en tidlig buss ned til Oslo City, der han sitter en times tid og suger inntrykk. Han snakker ikke med noen. Bare ser. Kunstnerens våpen framfor noen. Før møttes han og Kaare Espolin Johnson til morgenkaffe. Da Espolin Johnson døde, flytta han til Oslo City.

- En morgen traff jeg ei jente her som jeg var sammen med for over 60 år siden.

- Og siden har du ventet på å treffe flere?

- Nei du. Jeg har vært impotent i flere timer.

Sist jeg traff Olav Mosebekk, satt jeg på sengekanten hans, nesten det eneste stedet å sitte i leiligheten hans i Iladalen. Man kommer nær hverandre slik. Men det er ikke vanskelig å finne nærhet sammen med Mosebekk. Han er varm, åpen, fri, ujålete og ukomplisert. Og vakker. Blikket er intenst og direkte, håret frodig. Hvitt nå, med et og annet mørkt hår innimellom.Slo gjennom som kunstner med utstilling i Nasjonalgalleriet i 1948. Et utvalg tegninger utgitt i bokform. Innkjøpt av mange museer og samlinger. Har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland.

Høyst til stede

- Det er en skandale at jeg er blitt 90. Ha'kke spist yoghurt engang. Ikke spiser jeg grønnsaker, ikke frukt. Men kjøttmat og brød.

Faren min, som var brannmester hjemme på Kongsberg, sa: Du skal spise det samme hver dag. Ingen variasjon, Se på hesten. Han spiser det samme hver dag, og jaggu er'n blank i pelsen.

Egentlig skulle jeg vært død. Ramla ned trappa, ingen kom på 20 timer. Jeg hadde flere brudd og måtte sy 26 sting. Kanskje hadde det vært like greit at ingen hadde funnet meg. Det gjelder å forsvinne i rette øyeblikk.

Men så langt er Mosebekk høyst til stede.

- Men jeg har slutta å reise.

- Var ikke vi i London i 14 dager i sommer? avbryter sønnen Tarjei.

- Kaller du det å reise? svarer Mosebekk.

Han forlot Kongsberg tidlig. De var tre brødre, alle tegnet, men det fantes ikke spor av kunstnerarv i familien.

- Bedre å være et nytt tre enn grein på et gammelt, sier kunstneren som nå åpner utstillingen «Friske skudd på en gammel Rose».

Nederlag

- Hvor kom kunstinteressen fra?

- Veit ikke. Var en sær unge. Nokså vanskelig, tror jeg, bortskjemt og litt rar. Når jeg opplevde nederlag ute, fôr jeg inn og tegna. Da fikk jeg heisen opp igjen. Siden blei det mer og mer. Men jeg tror egentlig ikke på noen begavelse, derimot på en brennende lyst.

17 år gammel kom han inn på Kunst- og håndverksskolen, der han seinere ble en elsket lærer og rektor. Han var en mesterlig tegner, inntil han ødela høyrearmen. Man male, det kan han fortsatt.

Sensuell fantasi

- Hvordan er din dag?

- Står opp. Drikker kaffe. Arbeider. Tar meg et glass konjakk, hvis jeg har, og det har jeg alltid. Egentlig er jeg doven, skjønner du. Og det tar ikke så lang tid å male et bilde som folk trur. En ettermiddagsstund, hvis jeg er heldig.

Han begynner å bli rastløs, han og sønnen har mye fore. Prøver å lure ham opp til galleriet for å se bildene hans, men han yter motstand. Gir seg til slutt.

Fargene slår mot oss i sensuell fantasi.

- Jævli' moro å se bildene på veggen. Rart hva rammer gjør. Husker egentlig ikke at jeg har malt alt dette.

- Noen favoritt?

- Kanskje det, sier han og peker mot et lekende fargesterkt erotisk motiv.

Tittel: Det nye gamlehjemmet.

I Mosebekks ånd.

ALDERDOM: - Den varer lenger enn du trur, derfor gjelder det å spare litt på den, sier vitale Olav Mosebekk, på plass til morgenkaffen i Oslo City.