PROGRAMLEDER: Hans Olav Brenner kommer til høsten tilbake med tredje sesong av «Brenner — historier fra vårt land». Foto: Nina Hansen / Dagbladet
PROGRAMLEDER: Hans Olav Brenner kommer til høsten tilbake med tredje sesong av «Brenner — historier fra vårt land». Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Brenner videre for norsk kultur

Til høsten viser NRK tredje sesong av «Brenner - historier fra vårt land».

(Dagbladet): I dag sender NRK siste program i serien der Hans Olav Brenner kjører landet rundt i en Volvo Amazon fra 1966, på jakt etter det som kjennetegner norsk kultur.

Men hva har han selv lært om landet og kulturen vår av å lage serien?

- Jeg har kjent landets geografiske storhet på kroppen og ikke minst sett nordmenns genetisk betingete oppslutning om dugnaden på nært hold.

- Jeg har også lært noe litt mer diffust om enkeltmenneskets betydning på små steder. En såkalt ildsjel kan utgjøre forskjellen på en sovende og en ellevill bygd, sier Hans Olav Brenner.

- Hvor stor betydning har bilen hatt for serien?

- Vi ønsket å undersøke de små og store forandringene som har skjedd i Norge siden 60-tallet, og oppsøke folk i deres rette element. Med fremkomstmiddelet i boks, en førtifem år gammel bil som forener italiensk eleganse og nordisk sosialdemokrati, hadde vi et strålende utgangspunkt for å få folk til å tenke høyt om de store kulturelle forandringene som omgir og angår oss alle sammen, sier han.

- Det er slående hvordan folk automatisk begynner å reflektere så fort de tar plass i passasjersetet. Det er optimalt samtalemssig å ha blikket festet i kjøreretningen, og intimiteten inne i bilen er bra for både prat og sang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva vil dere satse på i den nye sesongen?

- Temaene for neste sesong er tenkt passe store og hårete, slik at det er en mulighet for at vi sier noe fornuftig om noe allmengyldig, og samtidig en passe stor fare for at vi gaper for høyt. Folk har respondert positivt på vekslingen mellom kjent og kjære og såkalt helt vanlige nordmenn. Det uventede oppstår oftest i møte med de vi ikke har hørt om før.

- Da du var programleder for «Bokprogrammet» ble det påpekt at det var mye fokus på deg. Nå har du rykte på deg for å være en lun og nysgjerrig programleder som lar intervjuobjektene skinne. Er det en bevisst stilendring?

- Nja, jeg tror det handler mer om stoffområdet. Men mitt høyeste mål er at gjestene skal skinne. Det er en veldig avslørende øvelse å tenke over hvilke intervjuere som stoler på intervjuobjektene sine og ikke.

- Hva er hemmeligheten bak god programledelse?

- Man må ha en grunnleggende tillit til at folk uansett posisjon har en historie å fortelle. Man må ha et edruelig forhold til eget behov for å vise seg frem, og man må tåle stillhet. Det er i pausene energien lades.

- Man bør også tåle å miste kontrollen, tangere det pinlige eller dårlige og aldri forsøke å dekke over en tabbe eller en ytre omstendighet som griper inn. Hvis det er noe som ligger og vaker i underteksten er det som regel en fordel å bringe det opp i dagslys.

- I en anmeldelse av serien sto det at du har potensial til å bli en ny Erik Bye. Kunne du tenke deg den rollen?

- Oj, og tusen takk. Erik Bye må jo ha hatt et enormt ego, men klarer likevel å gjøre seg selv nesten usynlig i visse intervjusituasjoner. Om det er en rolle jeg ønsker? Hvis det er en åremålsstilling, så man kan vurdere den etter noen år.

- Hvilke programlederskikkelser har inspirert deg?

- Det må være typer som klarer å skjule sin egen forfengelighet og bevissthet om TV-mediets mangfoldiggjøring av ditt eget ego, og fremstå som avslappete, subbete, men likevel skarpe typer. Som Stephen Fry, Michael Palin og ja, nå kommer det: Erik Bye.

- Det siste året har du vært aktuell med skuespillerrolle, bokslipp og TV-serie. Hva skal du gjøre nå?

- Fremover er det fullt fokus på den nye sesongen av «Brenner». I tillegg planlegger jeg i det små et bind to av «Om å skrive», med flere forfatterintervjuer.

- I media blir du blitt portrettert som en av våre nye riksflinkiser. Føler du deg flink?

- Følelsen av å være flink er situasjonell, og opptrer i beste fall en gang i uka. Folk med generell flinkhetsfølelse er ikke helt friske. Men jeg skulle gjerne hatt lettere for å dele mine dårlige sider og erfaringer. For de finnes!

- Jeg er glad for at noen byr på seg selv slik at alle andre kan trekke et lettelsens sukk. Men jeg får det ikke helt til.

- Du begynte i Radio Nova som student, deretter P2, «Bokprogrammet» og nå eget program med etternavnet ditt i seriens tittel? Hvordan får man til noe sånt?

- Spørsmålet er om det er noen bragd når annenhvert program bærer programlederens navn. Nei, man ligger seg vel til topps i en kvinnedominert bransje.

- Eller som meg: Begynner litt på siden, med avsidesliggende sendetider og jobber hundre prosent i femtiprosentstilling til du går i ett med tapetet og folk tenker at du er kommet for å bli.

- Du avbrøt studiene for å begynne i NRK, men har sagt at du har planer om å fullføre. Når skjer det?

- Dette har jeg faktisk tenkt mye på de siste dagene. Tatt frem igjen religionshistoriebøkene og kjent etter. Er dette fortsatt noe for meg? Det oppsto ikke romantiske følelser da jeg åpnet Gavin Floods bok "Beyond phenomenology", men det føles som et ålreit fornuftsekteskap i emning, i løpet av noen år.

- Hvor mye av karrieren din har vært planlagt?

- Jeg er elendig på planlegging. Jeg planla å bli bonde, veterinær, jurist, statsviter og skuespiller. I den rekkefølgen. Og det slo ikke til. Programledelse føles knapt nok som et yrke, og jeg sitter med en sterk følelse av at det ene bare tok det andre.

- Selvfølgelig har jeg styrt unna en hel del som kunne fått meg på ville veier, men det egentlige lykketreffet er at hun som skulle bli min kone fikk meg inn i Radio Nova. Da følte jeg meg umiddelbart på rett sted.