Brennpunkt og Kautokeino

VOLDTEKT: Innledningsvis vil jeg gjøre det helt klart at jeg tar sterk avstand fra alle former for overgrep. Jeg vil på det sterkeste beklage at det gjennom tidene og den senere tid har skjedd overgrep mot mindreårige i Kautokeino. Dette er totalt uakseptabelt og skal ikke forekomme i et sivilisert samfunn.Jeg vil klargjøre en del forhold i dette innlegget. Jeg har i tiden etter at Brennpunkts to dokumentarer om overgrepene i Kautkeino ble sendt på NRK1 fått en rekke henvendelser fra mennesker som stiller seg uforstående til innholdet i programmet. Mange stiller meg spørsmål om hvorfor jeg som kvinnelig ordfører ikke tok sterk avstand fra overgrepet som skjedde, da en ung jente ble voldtatt av 5 voksne menn. I Brennpunkt-programmet kunne folk få inntrykk av at denne voldtekten skjedde i den perioden jeg var ordfører. Dette er ikke riktig. Voldtekten skjedde mange år tidligere. Dette skjedde til og med før jeg ble valgt inn i kommunestyret i Kautokeino. I programmet kan det virke som om jeg fortsatt er en del av den politiske ledelsen i kommunen, noe som ikke medfører riktighet da det nå er over 14 år siden jeg gikk av som ordfører.

ETTER PROGRAMMET var det nettmøte med Kauto-jenta. I svarene hun gir kan det synes som om heller ikke hun er klar over at jeg ikke var ordfører på det tidspunkt voldtekten skjedde. Jeg synes det er beklagelig at Brennpunkt og Sami Radio-journalist Kent Valio ikke rettet opp denne feilen i nettmøtet. Man har tydeligvis bestemt seg for å finne en syndebukk for overgrepene som har skjedd og valget falt på meg denne gangen.Når det er sagt, kan min opptreden i Brennpunkt oppfattes som arrogant. Jeg valgte imidlertid ikke å rippe opp i 20 år gamle saker, fordi jeg ikke tror at det bringer Kautokeino-samfunnet videre. Jeg er tydeligvis blitt misforstått av mange, noe jeg er oppriktig lei meg for. En annen ting er at man som ordfører kommer borti mange vanskelige saker, som man rett og slett ikke KAN uttale seg om, av hensyn til andre mennesker.

MÅTEN DAVÆRENDE sosialsjef, Jan Erik Henriksen, offentliggjorde forholdene i Kautokeino i 1989 på var feil. Han informerte ikke sine overordnede først . Jeg mener at han gjorde Kautokeino-samfunnet en bjørnetjeneste. Han burde, som sosialsjef, tatt opp så alvorlige saker med sine overordnede, i dette tilfelle rådmannen og meg som ordfører, hvis han hadde ønsket en løsning på problemet, heller en å snakke om hvor ulike institusjoner bør lokaliseres. På grunn av måten saken ble kjent på, kom den skjevt ut og sinnene var i kok i lokalsamfunnet. I etterpåklokskapens lys kan man si at hvis den kommunale ledelsen hadde blitt gjort oppmerksom på den ukulturen som sosialsjefen visste om (men som han unnlot å fortelle om), så hadde kanskje saken blitt løst på en bedre måte? Det får vi dessverre aldri svar på.Jan Erik Henriksen kom i programmet med påstander om at man ikke gjorde noe for å rette opp i vanskelige forhold i Kautokeino. Dette er ikke riktig. Den politiske ledelsen tok faktisk veldig mange grep. Jan Erik Henriksen ble intervjuet av NRK Sami Radio dagen etter Brennpunkt-programmet. Han sa da at det ble opprettet mange institusjoner innenfor rusomsorg, barnevern og psykiatri, men at ingen av disse ble lokalisert til Kautokeino. Det er helt riktig. Disse ble i hovedsak lokalisert til Karasjok, men det innebærer jo ikke at disse institusjonene ikke har gitt/gir tilbud til Kautokeino-samfunnet. Disse institusjonene har faktisk, selv om de ligger i Karasjok, også et ansvar for befolkningen i Kautokeino.

KAUTOKEINOKautokeino kommune la i min tid som ordfører strategiske planer for utviklingen av Kautokeino. Det ble besluttet at Kautokeino skulle bli et samisk senter for utdanning, forskning og kultur. Det har man jobbet systematisk med og er på god vei mot målet. Dette innebar at på tross av vanskelige saker skulle ikke Kautokeino konkurrere med Karasjok om institusjoner innenfor helse og omsorg. Sami Radio har hatt oppfølging av saken. Jeg ble bl.a. spurt om å delta i et debattprogram. Jeg stilte da betingelse om at hvis jeg skulle delta, ville jeg møte Jan Erik Henriksen. Sami Radio meddelte meg pr sms at Jan Erik Henriksen ikke ønsket å delta. Han hadde ikke noe å tilføre og ville ikke ha noe med saken å gjøre, da det var lenge siden dette hadde hendt og at han ikke har noe å gjøre med saken i dag.Jeg synes det er et beklagelig standpunkt, all den tid Jan Erik Henriksen tydeligvis husket godt i Brennpunktprogrammet - eller gjorde han ikke? Dette er enda mer beklagelig sett i lys av at Jan Erik Henriksen i dag arbeider på en institusjon som utdanner fremtidige sosialarbeidere, også for det samiske samfunn.

TIL SLUTT har jeg et inderlig ønske om at barn og unge i Kautokeino også i fremtiden skal ha et trygt og godt samfunn å vokse opp i og at man nå reiser seg opp fra søla og går inn i fremtiden med nytt pågangsmot.