Brett anlagt

Heftig nok, men ikke «mindblowing».

Anmeldt av: Mikael Godø

mik@dagbladet.no TV: Denne serien handler om at Terje Håkonsen er snøbrettets gud. Det vil si, han er «The God of Snowboard», siden engelsk er brettsportens lingua franca. Snøbrett er en av idrettene der alle blir amerikanske – ikke alle snakker flytende, men de har teken på slangen.

Leken og dyktig

Første episode av «Terjes sesongkort» foregår for en stor del i Tokyo. Japanere framstilles ofte som «gale» etter ting, blant annet snøbrett, og de som uttaler seg, bygger opp helteglorien av Håkonsen som det store forbildet for Shaun White, Nicholas Müller og resten av dagens brettstjerner. I en alder av 33 er han sportens «grand old man» og følgelig trenger han ikke gjøre annet enn å være seg selv – jordnær, leken, skøyeraktig og svært dyktig i alle slags terreng.

Kommers

Hvis Håkonsen er forbildet, så er Jake Burton Carpenter snøbrettets gudfar og den som har gjort mest penger ut av bissnissen. Og gjett hvem som har Håkonsen, Müller og White i sin proffstall?

Snowboard kan i utgangspunktet sees som en forlengelse av surfekulturen som oppsto blant ressurssterke drop-outs i California på 50-tallet. Men snøbretterne er ikke lenger først og fremst kjent for sin hasjrøyking – de er toppidrettsutøvere som selger livsstil og kulhet i en gjennomkommersialisert sport. Derfor skifter Håkonsen stadig solbriller og kamera følger etter når han tester produkter for Burton.

Regissørene bak denne seks episoder lange serien kjører det tempoet vi er vant til innen ekstremsportfilm, men særlig original filmkunst er det ikke. Det hjelper selvsagt at Håkonsen og Müller i program to setter utfor noen spektakulære fjelltopper i British Columbia, men man kunne med fordel laget noe røffere og mer poetisk ut av stuntene i fjellsiden – og kappet noen av de snakkende hodene. Som film er det ikke «mindblowing», for å bruke sjargongen. Men produktene kommer godt fram og Håkonsen takker spøkefullt sine sponsorer for hva han får være med på.