Bretter ut Hamsuns sjelsliv

Ingar Sletten Kolloen har fått direkte adgang til Knut Hamsuns sjelsliv når han nå skriver en ny biografi om forfatteren. Kolloen skal studere papirene fra Hamsuns år i psykoanalyse.

- Gyldendal har hatt moralske innvendinger mot å bruke dette materialet, men har nå bestemt seg for å granske det, forteller Kolloen.

Store ressurser

Journalisten og Tor Jonsson-biografen skal følge Hamsuns liv og forfatterskap fra fødselen i 1859 til han døde i 1952, samt hans ettermæle og påvirkningskraft fram til i dag. Kolloen vil finne ut hvordan Hamsun-spøkelset huserer med oss i vår tid. Biografien skal være ferdig om to år - 50 år etter Hamsuns død.

Forlaget har satt ned en gruppe på fire personer som skal jobbe sammen med Kolloen. Mye av ressursene vil gå med på å granske Johannes Irgens Strømmes papirer fra Hamsuns år i psykoanalyse. Disse papirene er kodet på en spesiell måte, og det er noe av grunnen til at forskere ikke har gått løs på oppgaven tidligere.

Skepsis

- Jeg har alliert meg med en av landets fremste psykiatere for å analysere papirene, forteller Kolloen, som ikke vil ut med hvem dette er.

Knut Hamsun var en av de første i Norge som underkastet seg en fullstendig psykoanalyse.

Rundt 1926 var metoden sett på med stor skepsis, men dikteren flyttet fra Nørholm til Oslo for å få maksimalt utbytte av behandlingen.

I seks måneder lot dikteren seg underkaste Strømmes undersøkelse av drømmer og sjelsliv. I et brev til kona Marie forteller Hamsun at behandlingen hjalp ham mot å være redd mennesker. På et tidspunkt tvang han også Marie til å gå i analyse. Hamsun håpet også at psykologtimene skulle hjelpe ham å skrive igjen.

Kolloen tar mål av seg til å være en god psykolog når han gransker Hamsuns liv.

- Hamsun var et totalt splittet menneske. Jeg tror mennesket formes i de første barneårene og i relasjon til foreldrene sine. Papirene fra psykoanalysen kan blant annet kaste lys over dette.

HAMSUNS TANKER: Knut Hamsun vrenger mye av sjela si i det psykologiske mesterverket «Sult». Han la sin siste hånd på romanen da han bodde her i Waldemar Thranes gate 3. I dag er huset revet, men Ingar Sletten Kolloen vil gjenreise sporene etter dikteren.