DET ER MORGEN, en ny morgen, i Brett Andersons liv. Vi er i Notting Hill, London. Brett er nydusjet, våt i luggen, fremdeles fuktig i ansiktet og sier:
- Hvem søren har sladret om at jeg kommer fra trening i helsestudioet?
Brett Anderson er brydd. Du kan se det på hele kroppen hans.
- Det var noen som nevnte det for oss, og så...
- Jo, men...
Brett Anderson, popstjernen, sitter og rødmer i sin egen stue.
- Jeg henger ikke rundt i helsestudioer, så det er sagt. Jeg skal ikke ha det på meg. Jeg lever bare et reinere liv. Jeg tar ikke narkotika. Drikker knapt. Jeg svømmer. Jo, løfter noen vekter. Og jeg spiser, faktisk. Liker dere frukt, forresten?
DET ER NOE som skurrer. Her sitter en av popmusikkens mest herjede menn. Platesamlingen står i alfabetisk rekkefølge, og blomstene står i fine vaser, og pærene, bananene, druene og appelsinene ligger delikat på fat, og sengen hans er nydelig oppredd, og det er juice i glassene. Du kan for så vidt se at noe godt har truffet ham. For Andersons kropp er ikke bare bein lenger. Den har sine spisse kanter, men den har spor av muskler nå. Og kinnene, de er ikke lenger uthulede som på en syk mann.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
