Brev fra Harry

Han er både indignert og litt trist, Harry. I brevet til meg spør han om vi i pressen synes det er helt greit å bruke navnet hans som karakteristikk. Av velmenende foreldre er han døpt Harry, et navn som betyr «husets herre» ifølge navneleksikonet. Han mener det grenser mot mobbing med denne stadige bruken av harry - enten det dreier seg om grilldresser, Rolex-klokker eller harrykanal på TV.

  • Reaksjonen er forståelig. Hvem vil være selve egennavnet på det vulgære, prangende og gjennomført ustilige? Men slaget er nok tapt, Harry. Da Johan og Nils måtte gi tapt, da steg Harry fram. Å være «johan» er ute, likeså «helt nils». Uttrykk som å være «doris», «hjørdis» og «bjarne» har aldri slått skikkelig an. Når harry dukket opp, er litt uklart. Trolig en gang på 70-tallet. Allerede i 1968 hadde Dagbladet en reportasje fra et ungdomsmiljø hvor en gutt ble kalt Harry, fordi han hadde vanlig kort hår. Opprinnelig hentet harry sitt innhold fra sleik-sveis, skinnjakke, kinnskjegg, leopardpledd, dartspill og framfor alt: lodne terninger i bilvinduet. Etter hvert er harry blitt utvannet, for noen til å gjelde alt som ikke er elitistisk og urbant.
  • Brevskriveren Harry spør om vi mangler ord, om det er derfor vi må bruke hans navn? Svaret er ja. Vi mangler et begrep som dekker det samme som harry. Hvordan skal vi ellers karakterisere «Mot i brøstet»? Her snakker vi om flere elementer. En overlegen nedlatenhet overfor det folkelige, eller en treffende karakteristikk av den gneldrende smakløshet. Harry er ikke så lett å definere. Vi må si det på samme måte som underhusmedlemmet som ble bedt om å definere porno: «Jeg kan ikke definere det, men vet hva det er når jeg ser det.»
  • Så dessverre, alle Harry-er, dere slipper ikke unna. Det er 1877 personer her i landet som har Harry som sitt eneste fornavn. Hele 4028 har Harry med i navnet sitt. De har neppe svart-rød grilldress, hvite sokker og plastsandaler («passion killers») alle sammen. En trøst for dere alle må være at harry er et særnorsk fenomen. I England heter til og med en prins Harry, og i Sverige uttaler man Harry Brandelius uten et snev av ironi.
  • Så kjære brevskriver Harry, blir det for ille, ta en tur til utlandet: Der har Harry en helt annen standing. Dra for eksempel til Venezia og gå på Ernest Hemingways favorittbar «Harry's Bar». Den er definitivt ikke harry.