KRIG: Rødt-leder Bjørnar Moxnes spør om livene tapt i Afghanistan var verdt det. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
KRIG: Rødt-leder Bjørnar Moxnes spør om livene tapt i Afghanistan var verdt det. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Brev til den politiske eliten

I kjølvannet av rapporten om Norges krigføring i Afghanistan, må vi ta en alvorsprat. Det handler om konsekvensen av å stilne og avfeie kritikk av krigernasjonen Norge.

Meninger

Hver gang noen har stilt kritiske spørsmål, har dere møtt dem med anklager om at det å være mot krigen er det samme som å støtte Taliban. Det har ikke vært måte på hvilke ugjerninger vi var medskyldige i, vi som ikke støttet krigen. Ikke bare sviktet vi «gutta våre», de norske soldatene. Vi sviktet også afghanske jenters drøm om å gå på skole, vi sviktet kvinnene Taliban kaster syre i øynene på, vi sviktet ofrene etter 11. september.

Nå er dommen over den norske krigføringa kommet «Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående», innledes rapporten, og fastslår: Flere sivile mister livet for hvert år. Taliban står sterkere enn noen gang. Fred og demokrati er like langt unna som før norske soldater ankom. Det eneste Norge har lyktes med er å vise vår lojalitet til USA og Nato.

Det er fristende å behandle de som støttet krigen på samme vis som de behandlet oss. Jeg kunne spurt Jonas Gahr Støre: Var det verdt det å ofre ti menneskeliv, ti norske soldater, bare for å vise at vi støtter USA? Jeg kunne spurt Erna Solberg: Hva har du å si til familiene som sitter igjen, når det nå viser seg at deres nærmeste mistet livet til ingen nytte? At de ga alt de var, uten å gjøre en forskjell for afghanske kvinner og barn? Jeg kunne spurt Siv Jensen: Skammer du deg? Fantes det ikke andre måter å vise lojalitet til våre allierte på enn å ofre ti soldatliv og bruke 11,5 milliarder på krigføring? Kunne vi ikke heller gitt USA pengene direkte, rett inn på konto, hvis målet var å kjøpe seg venner i utenrikspolitikken? Ble ikke krigen en grufull omvei, sett i ettertid?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt dette er fristende å spørre om, siden det gikk slik vi advarte mot. Men jeg er ikke ute etter skittkasting, jeg er ute etter at de lærer. Jeg er ute etter at de tar oss på alvor, alle vi som ikke tror krig er måten å stoppe terror eller skape demokrati på. Det er faktisk ganske mange av oss, omtrent halvparten av befolkninga har vært mot krigen i Afghanistan.

Erfaringene fra Afghanistan viser at vi fortjener å bli tatt på alvor. Jeg ber dere slutte å overse oss, late som vi ikke finnes, i debatter om norsk krigføring. Og når dere først svarer, at dere slutter å anklage oss for å ikke bry oss om kampen mot Taliban, eller IS, eller Gaddafi, så fort vi er kritiske til om krig er rette veien å gå. Dere må slutte å bytte ut et vanskelig spørsmål med et lett. Spørsmålet er ikke om vi er for eller mot terror, men hvordan det bekjempes.

Dere må slutte å se dere selv som moralsk overlegne. Dere har ikke klart å bekjempe Taliban. Dere har ikke skapt et fredelig og stabilt land. Det eneste dere har oppnådd er å vise støtte til USA og Nato. Dere har i 15 år støttet en krig som er en fiasko. Derfor forventer jeg litt mer ydmykhet i spørsmål om Norges krigføring og et åpnere klima for motforestillinger. Ikke bare etter at krigen er over, men også i dagene før det bestemmes om vi skal delta i enda en krig.

Hilsen outsiderne i krigsdebatten.

PS. Det er ganske mange av oss.