FÅR SVAR: Irene Kristiansen fortalte nylig til Dagbladet at hun hadde dårlig oversikt over framtidig pensjon.
FÅR SVAR: Irene Kristiansen fortalte nylig til Dagbladet at hun hadde dårlig oversikt over framtidig pensjon.Vis mer

Brev til «pensjonstaper»

Jeg vil gjerne berolige deg og andre i din situasjon.

Meninger

«Jeg kjenner ikke deg, Irene Kristiansen (43), men jeg fikk lyst til å skrive til deg da jeg leste hva du sa til Dagbladet om pensjon 27. august.» Slik skriver leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, til deg denne uken, og nå også jeg. Men i motsetning til Moxnes kommer jeg med gode nyheter. Du forteller at du «at du ikke orker å ta innover deg hva som skal skje om 30 år». Antakelig har du enda mindre lyst etter at Moxnes har advart med at du «antakelig vil bli skremt».

Dessverre tror jeg at du er representativ for mange. Derfor vil jeg gjerne berolige deg og andre i din situasjon: Du vil ikke «få høre at du får utbetalt 3000 kroner i måneden når du er 70». Folketrygden sparer 18,1 prosent tilsvarende lønnen din hvert år, og alle årene du jobber, teller like mye.

Den neste gode nyheten er at arbeidsgiver må spare til pensjon for deg. Hvor mye de sparer der du jobber, må du imidlertid selv undersøke. Du har antakelig fått informasjon om dette fra arbeidsgiver og pensjonsleverandøren din.

Og da er vi over på den tredje gode nyheten, at det har blitt ganske enkelt å undersøke hva du kommer til å få i pensjon: Du kan logge inn hos Nav eller pensjonsleverandøren din og få ganske gode anslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er enig med Moxnes i at det er skjevheter i pensjonssystemet vårt slik det er i dag, spesielt gjelder dette forskjellen mellom offentlige og private ordninger. Men det viktigste poenget med folketrygdreformen er utelatt, nemlig at det tidligere pensjonssystemet ikke lenger var bærekraftig. Som ansatt i Storebrand er jeg opptatt av bærekraft, at vår bruk av ressurser ikke skal redusere mulighetene for kommende generasjoner. I 1950 var det mer enn syv i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 ligger an til omtrent to. Noe måtte gjøres for at velferdsstaten ikke skulle knele.

Det aller viktigste budskapet er imidlertid at det på ingen måte er for sent for to damer på 39 og 43 å påvirke sin pensjonsutbetaling. Men det er heller ikke for tidlig. Lukker du øynene, sier du også fra deg muligheten til å ta viktige pensjonsvalg underveis:

Hvor lenge du jobber, påvirker din pensjon. Det samme gjør lønnen og pensjonsordningen din. Sparer arbeidsgiver lite, kan du kanskje bytte yrke eller arbeidsplass. Du kan også spare litt ekstra selv, og jo tidligere du starter, desto mindre vondt. Mange har også fripoliser og pensjonskapitalbevis som du kan plasseres smartere. Alt dette vil påvirke pensjonen din.

Pensjon er fremtidig lønn. Den eneste forskjellen er at mens du kan påvirke lønnen din underveis i arbeidskarrieren, så kan du ikke forhandle om pensjon ved arbeidslivets slutt. Der er det nemlig ingen å forhandle med.

Derfor anbefaler jeg å ta noen grep nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook