Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum skriver i Dagbladet 31. januar, at Storbritannia tar folkestyret tilbake.
Brexit-debatten startet i juli 2015 da det ble kjent at statsminister David Cameron ville ha en folkeavstemning om EU i Storbritannia.
De fleste er kjent med at vi i Norge har hatt to folkeavstemninger om EU, i 1972 og 1994, mens det i Storbritannia er vanlig med et representativt westministerdemokrati.
Det skal bli interessant å følge resultatene av utmeldingen, da parlamentet har avvist avtalen, mens EU vil at den skal gjelde, som forhandlet fram høsten 2019. Det nye valget ga flertall for at man skulle forlate fellesskapet 31. januar 2020 etter at statsminister Boris Johnsons avtale ble støttet av parlamentsmedlemmene.
Bakgrunnen for utmeldelsen er den britiske folkeavstemningen om medlemskapet som ble avholdt den 23. juni 2016, da 51,9 prosent av velgerne stemte for å forlate Den europeiske union (EU).
Storbritannia er en viktig handelspartner for Norge og jeg ønsker dem lykke til i sin nye tilknytningsform til EU.
Men at Storbritannia nå forlater fellesskapet er ikke et argument for at Norge ikke skal søke medlemskap i framtida, da ja-sidens argumenter om markedstilgang og innflytelse i det politiske fellesskapet gjelder ennå.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger