Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum skriver i Dagbladet 31. januar, at Storbritannia tar folkestyret tilbake.

Brexit-debatten startet i juli 2015 da det ble kjent at statsminister David Cameron ville ha en folkeavstemning om EU i Storbritannia.

De fleste er kjent med at vi i Norge har hatt to folkeavstemninger om EU, i 1972 og 1994, mens det i Storbritannia er vanlig med et representativt westministerdemokrati.

Det skal bli interessant å følge resultatene av utmeldingen, da parlamentet har avvist avtalen, mens EU vil at den skal gjelde, som forhandlet fram høsten 2019. Det nye valget ga flertall for at man skulle forlate fellesskapet 31. januar 2020 etter at statsminister Boris Johnsons avtale ble støttet av parlamentsmedlemmene.

Bakgrunnen for utmeldelsen er den britiske folkeavstemningen om medlemskapet som ble avholdt den 23. juni 2016, da 51,9 prosent av velgerne stemte for å forlate Den europeiske union (EU).

Storbritannia er en viktig handelspartner for Norge og jeg ønsker dem lykke til i sin nye tilknytningsform til EU.

Men at Storbritannia nå forlater fellesskapet er ikke et argument for at Norge ikke skal søke medlemskap i framtida, da ja-sidens argumenter om markedstilgang og innflytelse i det politiske fellesskapet gjelder ennå.