FOR FOLKESTYRE: Jeg er av dem som tilhører Nei-leiren. Ikke fordi jeg er høyrevridd og innvandringsfiendtlig, men fordi jeg er for nasjonal råderett, et sterkt demokrati og et folkestyre, skriver innsenderen. Foto: Odd Andersen / AFP / NTB Scanpix
FOR FOLKESTYRE: Jeg er av dem som tilhører Nei-leiren. Ikke fordi jeg er høyrevridd og innvandringsfiendtlig, men fordi jeg er for nasjonal råderett, et sterkt demokrati og et folkestyre, skriver innsenderen. Foto: Odd Andersen / AFP / NTB ScanpixVis mer

Brexit er ikke rasistenes seier

Jeg blir kvalm av å se ytterliggående krefter skitne til kampen som egentlig handler om selvstendighet, frihet og en nasjons rett til suverenitet.

Meninger

Da jeg var voksen nok til å forstå hva EU-motstanden dreide seg om, var jeg ikke i tvil om hvilken side jeg skulle velge.

Etter resultatet av folkeavstemningen i Storbritannia har jeg i likhet med mange andre vært meget overrasket. Jeg håpet på en Brexit, men det kom likevel som et sjokk da resultatet var endelig. Jeg sitter med blandede følelser.

I kjølvannet av folkeavstemningen ser vi hvordan fremmedfiendtlige krefter bruker resultatet til å vinne terreng og nøre opp under fremmedhatet. Høyreekstreme og nasjonalistiske partier i andre europeiske land bruker Brexit til å styrke sin posisjon. Jeg er av dem som tilhører Nei-leiren. Ikke fordi jeg er høyrevridd og innvandringsfiendtlig, men fordi jeg er for nasjonal råderett, et sterkt demokrati og et folkestyre. Dessverre har dette kommet litt i skyggen når mye av fokuset blir på de innvandringsfiendtlige stemmene.

UAKSEPTABELT: Jeg kan ikke akseptere at kampen mot et overnasjonalt organ som EU skal gjennomsyres av høyreekstreme krefter, skriver Aisha Naz Bhatti. Foto: Senterpartiet
UAKSEPTABELT: Jeg kan ikke akseptere at kampen mot et overnasjonalt organ som EU skal gjennomsyres av høyreekstreme krefter, skriver Aisha Naz Bhatti. Foto: Senterpartiet Vis mer

Jeg blir kvalm av å se at ytterliggående krefter skitner til kampen som egentlig handler om verdier som selvstendighet, frihet, og en nasjons rett til suverenitet.

Det handler om at folk føler avmakt fordi de i svært liten grad har innflytelse eller påvirkningsmuligheter på beslutninger som blir fattet av et overnasjonalt organ. EU prosjektet har over tid blitt svekket og motstanden mot det er økende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brussel- eliten har over tid kjørt på en blindvei, og nå har over 17 millioner briter stemt for en kursendring. Dette signalet kan ikke underkjennes, og må i aller høyeste grad tas på alvor.

Jeg hadde en interessant diskusjon med en venninne som virket svært oppgitt over utfallet av avstemningen. Ifølge henne var britene ikke i stand til å forstå hvilke alvorlige konsekvenser dette ville få, og hun mente videre at folk ikke evnet å se sitt eget beste.

Tilnærmingen har noe machiavellisk over seg, hvor troen på det myndige mennesket er fraværende. Mennesket er ikke i stand til å ta fornuftige beslutninger, og trenger derfor å styres, enten av en sterk stat eller et overnasjonalt organ. Vel, hvis de som sørger over Brexit føler det slik, så kan vi like så godt parkere demokratiet.

Jeg derimot kan ikke akseptere at kampen mot et overnasjonalt organ som EU skal gjennomsyres av høyreekstreme krefter. Vi kan ikke la dem kuppe denne debatten, og slik gi de mer vann på mølla.

At så mange millioner har engasjert seg i spørsmålet om EU-medlemskap er et uttrykk for at folk vil bli hørt, og ikke at de er rasister. Dette engasjerer folk fordi det handler om noe så grunnleggende som frihet. Retten til å være med å påvirke samfunnsutviklingen. Retten til selvråderett. Det er kjernen i et demokrati, i et folkestyre.

Det er ikke selve Brexit som vil skape uro, men hvordan britene og resten av Europa håndterer dette i tiden fremover, som blir den store lakmustesten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook