FEIRER BREXIT: Britiske Leave-entusiaster med flagrende britiske flagg på Westminster Bridge i går. Statsminister Erna Solberg er &nbsp;bekymret over at &nbsp; høyrepopulistiske krefter opplever å ha vinden i ryggen. Foto: Odd Andersen / AFP / NTB Scanpix<div><br></div>
FEIRER BREXIT: Britiske Leave-entusiaster med flagrende britiske flagg på Westminster Bridge i går. Statsminister Erna Solberg er  bekymret over at   høyrepopulistiske krefter opplever å ha vinden i ryggen. Foto: Odd Andersen / AFP / NTB Scanpix

Vis mer

Brexit: Et veiskille for Europa

Europas ledere må ta innover seg den uroen og mangelen på tillit mange velgere føler, skriver statsministeren i denne kronikken.

Meninger

Et flertall av det britiske folket har stemt for at Storbritannia skal gå ut av EU. Beslutningen markerer et veiskille for europeisk samarbeid. Vi respekterer velgernes avgjørelse. Samtidig må vi erkjenne at dette stiller oss overfor politiske utfordringer.

Det er sikkert mange grunner til at et flertall av britene ønsket å forlate EU. Men Europas ledere må ta innover seg den uroen og mangelen på tillit mange velgere føler. Vi politikere lykkes bare om vi klarer å finne løsninger på de problemene folk opplever som viktigst.

FRYKTER HØYREPOPULISTENES BEGEISTRING: Statsminister Erna Solberg (H).&nbsp;
FRYKTER HØYREPOPULISTENES BEGEISTRING: Statsminister Erna Solberg (H).  Vis mer

Hovedårsaken til den negative politiske utviklingen i Europa de siste årene er manglende arbeidsplasser og ungdom som mangler fremtidshåp. EU og Europas politikere, også på nasjonalt plan, må levere resultater. Europa trenger å finne veien tilbake til en økonomisk vekst som skaper trygge jobber. Derfor er det trist hvis økonomisk og politisk usikkerhet etter fredagens avstemning stanser den positive utviklingen vi hadde begynt å se. Det er også en kjensgjerning at enkelte europeiske politikere har lagt skylden på EU for problemer som nasjonalstaten og landene selv burde ha løst.

Forhandlingene om Storbritannias utgang fra EU vil bli kompliserte og tekniske, og vil ta flere år. Et EU som skal forhandle en slik omfattende skilsmisseavtale med Storbritannia kan ha mindre oppmerksomhet til overs for å løse de problemene vanlige folk opplever. Lange institusjonelle diskusjoner vil føre til et EU som må vende blikket innover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge er en liten og åpen økonomi. Det meste vi produserer, selger vi til Europa. Derfor er våre arbeidsplasser og vår velferd avhengig av det europeiske markedet. Over 80 prosent av norsk eksport ga?r til EU og mer enn 60 prosent av importen kommer fra EU. Rundt to tredjedeler av norske bedrifters investeringer i utlandet går til et EU-land, og på samme måte kommer rundt to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge fra investorer i EU.

Norsk økonomi er nå inne i en omstilling. For å skape nye arbeidsplasser, må vi få flere til å investere. De nye arbeidsplassene skal bære velferden vår for fremtiden. I en slik omstilling er vi spesielt avhengige av forutsigbarhet og stabilitet i økonomien. Derfor er EØS-avtalen, og vil forbli, viktig for oss. Jeg er enig med NHO og LO som nå slår ring om EØS-avtalen - en langsiktig omstilling er ingen tid for eksperimenter. Britenes beslutning endrer ikke på dette, og jeg er sikker på at det er i både EUs og Storbritannias interesse å bevare en åpen handel og et økonomisk samarbeid.

De store politiske utfordringene som migrasjon, sikkerhet og klima vil fortsatt bare kunne løses i fellesskap. Derfor trenger vi mer samarbeid, ikke mindre. Dette er også områder hvor det er bred enighet i Stortinget om at vi trenger felles løsninger og bør samarbeide. Det er i alles interesse å bevare et sterkt og nært samarbeid i Europa. Hvorfor sier jeg det? Fordi jeg opplever resultatet i den britiske folkeavstemningen som en påminnelse om at vi alltid må kjempe for våre verdier og våre løsninger. Vi som mener noen utfordringer best løses i forpliktende fellesskap mellom stater må si det, vi må forklare det og vi må forsvare det.

Både på leave- og på remainsiden var det mange vanlige folk, engasjerte idealister, akkurat som alle vi i norske EU-kamper har opplevd å ha venner, familiemedlemmer og partifeller på den andre siden. Men det er én gruppe blant de som nå feirer britenes valg som bekymrer meg. Europas høyrepopulister har vært tydelige i sin støtte til Leave. Nederlandske Geert Wilders mente resultatet betyr at slutten på EU nå bare er et spørsmål om tid. Jeg er bekymret over at disse kreftene opplever å ha vinden i ryggen.

Dette er grupper som spiller på, og bygger opp under, politikerforakt. Når de styrkes, har det konsekvenser langt utover EU-debatten. Konspirasjonsteorier om politikernes skjulte agenda svekker tilliten til politiske beslutninger, og fører til at samfunnsdebatten hardner til. Når normale politiske utspill møtes med hatmeldinger og trusler, skremmer det mange vekk fra politikken og fra debatten.

Det er lett å ta avstand fra den politiske eliten. Men i Norge består den politiske eliten av helt vanlige lærere, sykepleiere, halvstuderte sosialøkonomer og butikkslaktere som stiller til valg for å kjempe for saker de tror på. I en periode hvor etablerte politiske partier i Europa har blitt utfordret av nye, mer ekstreme krefter, har vi fortsatt et stabilt partisystem. Det er små eller ingen endringer siden 2013, slik Dagbladets måling i dag illustrerer. Vi har fortsatt sterk tillit i samfunnet vårt. Den vil jeg slåss for. De som bruker politikerforakt og konspirasjonsteorier som våpen bør ikke snakke for oss, uansett hvilket syn vi har i EU-saken eller andre politiske diskusjoner.

Resultatet av folkeavstemningen var ikke det jeg hadde håpet på. Men jeg har tro på at vi skal finne frem til et tett og nært samarbeid i Europa, også med Storbritannia. Nå er det først og fremst opp til britiske myndigheter å definere hvilke skritt de tar videre og hvilken samarbeidsform de vil søke. En vurdering av om og hvordan Storbritannias fremtidige tilknytning til EU vil påvirke Norge må også vente til vi vet mer om hva deres planer vil være. En første indikasjon får vi når statsminister David Cameron deltar på EU-toppmøtet tirsdag og onsdag.

Jeg vil delta på de konservative partienes formøte, for å bruke de kanalene vi har for å holde oss orientert om utviklingen og delta i debatten. Regjeringen vil følge situasjonen nøye, og min viktigste oppgave som statsminister er å ivareta Norges interesser. Det gjør jeg i samarbeid med våre handelspartnere og naboer i Europa.