Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

«Brexit» i nytt halmstrå

Boris Johnson er ikke fremmed for risikosport, og han har fått et nytt halmstrå å henge i fra EU.

Kommentar

EU og Storbritannia kom i siste liten før toppmøtet i EU i dag fram til en ny avtale om skilsmisse. Forhandlerne kom så seint i mål at de 27 andre EU-lederne bare kan gi politisk godkjenning til avtalen, juridisk finpussing må komme seinere.

Den britiske statsministeren, Boris Johnson, har på telefon til presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, sagt at han er trygg på å få avtalen godkjent i Underhuset. Han vil legge den fram for de folkevalgte i et høyst uvanlig møte lørdag. Da, og etterpå, kan hva som helst skje, om vi skal dømme etter tidligere forviklinger i denne langdryge sagaen som har fått navnet «Brexit».

BREXIT: 23. juni 2016 stemte et flertall av den britiske befolkningen for å forlate Den europeiske union. Tre år senere har de fortsatt ikke meldt seg ut av EU, og Storbritannia befinner seg i et politisk kaos. Her får du en enkel innføring i hele Brexit på 140 sekunder. Vis mer

Johnson skal nemlig få Storbritannia ut av EU 31. oktober, «koste hva det koste vil». Vi får nå se. Forgjengeren Theresa May fikk sin avtale med EU avvist tre ganger i Underhuset. For det første er denne avtalen til Johnson i det aller, aller meste helt lik den til May, som Johnson mente var «som å polere en dritt». Det eneste som er noe annerledes er løsningene for grensa mellom Nord-Irland og Irland, som ved britisk utmelding blir yttergrense for EU. For det andre er tilliten til Johnson i Underhuset veldig mye svakere enn den som kom May til gode.

I forhandlingene mellom britene og EU har irskegrensa hele tida vært forhandlernes største hodepine. Etter Langfredagsavtalen fra 1998, som skapte fred i Nord-Irland, skal grensa være åpen, uten politi, militære, tollere eller gjerder. EU står som garantist for denne avtalen. Storbritannia vil heller ikke sette fredsavtalen i fare. Men EU kan ikke ha ei åpen bakdør for smuglere og alskens banditter inn i sitt indre marked.

EU foreslo å la Nord-Irland fortsette i det indre markedet og tollunionen, med de EU-reglene som følger med. Men da ble statsminister May stanset av Demokratisk Unionistparti (DUP) i Nord-Irland, som for enhver pris vil unngå ei grense mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. «Ingen britisk statsminister kan noensinne gå med på ei grense i Irskesjøen», sa da May. Hun foreslo å holde hele Storbritannia innenfor tollunionen inntil man måtte finne andre løsninger for irskegrensa. Men, da kan heller ikke Storbritannia i mellomtida inngå handelsavtaler med tredjeland. EU-haterne i Underhuset, også Johnson, mente dette ville svinebinde britene på ubestemt tid.

Men nå har Johnson, mer eller mindre, gått med på det som «ingen britisk statsminister» kan godta, ifølge May. Det blir ei grense i Irskesjøen for å sikre fri flyt mellom Irland og Nord-Irland. (Men som kjent: «Man kan ikke ze den grenze under vann!») I skrivende stund er de tekniske spissfindighetene om hvordan dette skal ordnes noe uklare, og de juridiske formuleringene ikke avklarte. Men den irske statsministeren, taoiseach Leo Varadkar, virker fornøyd. Det samme er Juncker og, litt motvillig, Donald Tusk, presidenten i EU-rådet.

Hva da med Underhuset, hvor statsminister Johnson har mistet sitt tidligere syltynne parlamentariske flertall? Han er avhengig av støtte fra de ti stemmene til Demokratisk Unionistparti (DUP), mener flere analytikere. Men DUP godtar ikke hans avtale. Parlamentet i Nord-Irland skal godkjenne ordningene for irskegrensa med jamne mellomrom for at de kan fortsette. Men parlamentet har vært stengt fra januar 2017. Om det skulle bli åpnet igjen, vil unionistene i DUP ikke ha veto-makt når det gjelder avtalen.

Johnson må også ha med seg de 21 tidligere medlemmene av sitt konservative Tory-parti, som han nylig kastet ut. Og han må ha med seg de argeste EU-motstanderne i partiet på en avtale der han har forpliktet landet til å ikke opprette et skatte- og toll-paradis, ofte kalt «Singapore ved Themsen», som nabo til EU.

Og så må han ha med seg en del avhoppere fra Arbeiderpartiet, som avviser hans avtale, akkurat som Liberal-demokratene. I Arbeiderpartiet og i andre partier krever mange ny folkeavstemning om avtalen og om fortsatt medlemskap i EU.

Hvis Johnson ikke får på plass en avtale som Underhuset godtar, har han en lov hengende over seg som forplikter ham til å be EU om en ny utsettelse. Men det er et spørsmål om de 27 andre landenes ledere har tålmod igjen til å innvilge dette. Da Johnson torsdag ettermiddag var på vei til EU-toppmøtet hadde han til hensikt å be de andre lederne om å avvise en mulig ny utsettelse, ble det meldt, så han har tydeligvis tenkt å si til Underhuset som Theresa May: «Det er denne avtalen eller ingen avtale!»

Om vi skal lære av historien, så kan vi ikke utelukke noen nye overraskelser: Johnson kan falle eller bli felt, det kan bli ny folkeavstemning, det kan bli nyvalg og – ja da – Storbritannia kan falle ut av EU som ved et ulykkestilfelle mot viljen til flertallet i Underhuset og framkalle tårer hos parlamentarismens mor.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media