DENGANG DA: Heltene fra de nasjonale revolusjonene som førte Sentral-Europa inn i EU. Nærmest Lech Walesa, Polen, Vaclav Havel, Tsjekkia og Lennart Meri, Estland, fra året 2004, da de ble med i EU. Foto: AP/CTK, Michal Dolezal/Scanpix
DENGANG DA: Heltene fra de nasjonale revolusjonene som førte Sentral-Europa inn i EU. Nærmest Lech Walesa, Polen, Vaclav Havel, Tsjekkia og Lennart Meri, Estland, fra året 2004, da de ble med i EU. Foto: AP/CTK, Michal Dolezal/ScanpixVis mer

Brexit i østerled

Britenes utmeldelse av EU skaper rystelser helt bort til Warszawa og Budapest, skriver Morten Strand.

Kommentar

BUDAPEST (Dagbladet): - Brexit, det er veldig, veldig dårlige nyheter for oss. Det svekker EU både økonomisk og politisk. Vi vil at vårt syn, et mer suverenalistisk EU, skal bli respektert også etter at Storbritannia er ute, sa den ungarske utenriksministeren Peter Szijjarto til meg i Budapest i forrige uke.

Tonen er satt. I hele Sentral-Europa gråter man over at Storbritannia forlater EU. Og fra et sentral-europeisSk perspektiv er det mange grunner til å gråte. En ting er at det ideologisk anti-føderale flaggskipet - Storbritannia - forsvinner. En annen ting er at mange polakker, tsjekkere og ungarere som jobber i Storbritannia nå står i fare for å bli kastet ut av landet, hvis regjeringen gjør alvor av valgløftene til brexit-tilhengerne.

Tilsvarende uttalelser som det den ungarske utenriksministeren kom med til meg har kommet fra Warszawa, Praha og Bratislava, hovedstaden i Slovakia, som 1. juli overtok det roterende formannskapet i EU. Alle de såkalte Visegrad-landene frykter at mer føderalisme vil bli Tysklands, Frankrikes og EU-kommisjonens svar på britenes utmeldelse. Det er i så fall en føderalisme som de sentral-europeiske landene er motstandere av, og som de ikke meldte seg inn i EU for å få.

Det var en selvfølge for alle de sentral-europeiske landene å melde seg inn i både EU og NATO så snart de kunne. Men det de egentlig meldte seg inn i var "Vesten", da de med pauker og basuner meldte overgang fra "Østen", eller Moskvas innflytelsessfære. Det var for å ha sikrest mulig garantier for å overleve som nasjoner - en tøff prøvelse for disse landene i hele det 20. århundre - de meldte overgang til "Vesten". Fra Estland i nord til Bulgaria i sør var jernteppets fall også en nasjonal gjenfødelse for de landene det gjaldt. De viklet seg ut av det sovjetiske jerngrepet, og fant seg selv. Sånn er variantene av deres skapelsesberetninger for alle de tidligere Warszawapakt-landene i det historiske året 1989. Selv om det tok ti år og bli med i NATO og 15 år å bli med i EU, var dette for disse landene en bekreftelse av en nasjonal frigjøringsprosess fra det Sovjetunionen som riktignok ikke lenger eksisterte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU var imidlertid allerede et føderalistisk prosjekt, med aksen Berlin-Paris og kommisjonen i Brussel, som sin kjerne. Men også Storbritannia var med i unionen, på en måte som de sentral-europeiske landene allerede tidlig identifiserte seg med. Disse landene var først og fremst nasjonalstater med en gjenfødt identitet i en økonomisk union som skulle hjelpe dem i gang med sine nye nasjonale prosjekter. Som utenriksminister Szijjarto sa til Dagbladet så vil man i Sentral-Europa ha respekt for et mer suverenalistisk EU, også etter at Storbritannia er ute.

EU har så langt vært en velsignelse for de sentral-europeiske landene. Polen har nå et større BNP pr. capita enn Hellas, og mens landet da det ble medlem i 2004 hadde et BNP som var 33 prosent av gjennomsnittet i EU, har det nå et gjennomsnitt på 67 prosent av EUs. Klassereisen har vært formidabel, inspirert av rause overforinger og en i begynnelsen brutal omstillingspolitikk med blant annet slakting av gammel industri fra kommunisttida.

De dengang mest økonomisk utviklede av de sentral-europeiske landene, Ungarn og Tsjekkia, har hatt en annen reise. De har også fått rikelig med penger fra EUs utviklingsfond, og har hatt sin velstandsutvikling. Men den er ikke som Polens. Ungarn har dessuten sitt nasjonale spørsmål å bale med, og mange har ikke glemt fornedrelsen ved at mer enn halvparten av ungarerne plutselig bodde i andre land enn i Ungarn, etter delingen av Europa etter 1. verdenskrig. Den ungarske nasjonalismen som førte til stengingen av grensa mot Serbia i fjor høst, og som bidro til å stanse flyktningstrømmen over Balkan, har altså sine historiske røtter.

Vi vet ikke i hvilken retning EU går etter brexit. Det vi vet er at landene i Sentral-Europa føler at den britiske utmeldingen av EU gir nettopp dem et mandat for å slåss for en mindre føderalistisk union. Men de vet også at selv om de står sammen så er de ikke noe tyngdepunkt i dagens EU. De sentral-europeiske landene kan klage - slik noen gjør i Polen - over at de enda en gang er i Europas glemte hjørne. Men det er da de bør huske på at de er med i EU, og at forskjellen på et Sentral-Europa i EU, og et utenfor, har historiske dimensjoner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook