VANSKELIG: Den tyske utenriksministeren, Frank-Walter Steinmeier, har fått sin britiske motpart, Boris Johnson, til venstre, på hans første offisielle besøk til Berlin. De snakket om Brexit, som Johnson sier vil bli «en titanisk suksess».  Foto: AP / NTB Scanpix / Michael Sohn
VANSKELIG: Den tyske utenriksministeren, Frank-Walter Steinmeier, har fått sin britiske motpart, Boris Johnson, til venstre, på hans første offisielle besøk til Berlin. De snakket om Brexit, som Johnson sier vil bli «en titanisk suksess».  Foto: AP / NTB Scanpix / Michael SohnVis mer

Brexit-seieren som smaker av nederlag

EU-motstanderne i Storbritannias regjering vant en klar seier som de ikke ville ha, mens statsminister Theresa May har lidd et alvorlig nederlag på veien ut av EU.

Kommentar

Ironiene mangler ikke i den britiske EU-kampen. Det kan ende med at de britiske EU-motstanderne, og statsminister May, til slutt må bøye seg for en kjennelse i EU-domstolen i Luxembourg i et konstitusjonelt britisk spørsmål. Storbritannia er fremdeles medlem av EU og underlagt domstolen. Det ville være toppen av politisk ydmykelse.

Den britiske utenriksministeren, Boris Johnson, og hans kampfeller kjempet for å ta makta tilbake fra Brussel og EU til Parlamentet i Storbritannia. De kjempet for britisk parlamentarisk suverenitet. Nå har en høyere domstol i London avsagt kjennelse for at det er Parlamentet i Westminster som må vedta å utløse paragraf 50 i Lisboa-traktaten, som er den statsrettslige veien ut av EU. Men EU-motstanderne feirer ikke seieren.

Statsminister Theresa May mente hennes regjering kunne utløse paragrafen, og viste til et kongelig prerogativ når det gjelder utenrikspolitikk og internasjonale traktater. Men dette avviser domstolen blankt. I 1972, før Storbritannia gikk inn i Europas Økonomiske Fellesskap (EEC), som seinere ble til EF og så EU, vedtok Parlamentet å gjøre reglene i EEC til britisk lov. Å utløse paragraf 50 i Lisboa-traktaten fører uunngåelig landet ut av EU og endrer landets lover, noe bare Parlamentet har fullmakt til å gjøre, fastslår domstolen.

En finansrådgiver, en frisør og ei gruppe briter i Gibraltar og Frankrike hadde brakt spørsmålet inn for domstolen. De hevdet at å utløse paragraf 50, og dermed gå ut av EU, ville frata dem rettigheter som de har innenfor EU, noe Parlamentet må avgjøre. Og de fikk rett av domstolen.

Denne kjennelsen kommer i veien for planene til statsminister Theresa May, som hadde lovt å utløse paragraf 50 før utgangen av mars 2017. «Vi akter ikke å la kjennelsen trekke i tvil vår tidsplan,» het det fra hennes kontor etterpå. Men det spørs.

I dag, fredag, har May ringt til presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, og forbundskansler Angela Merkel i Tyskland. Hun fastholder planen om å utløse paragraf 50 i mars. Hun skulle også ringe de andre europeiske lederne og forsikre om det samme.

May anker domstolens avgjørelse inn for Høyesterett, som i 2009 overtok fullmaktene til lovlordene i Overhuset. Høyesterett vil ventelig ta for seg anken 7. og 8. desember. Statsministeren sier seg sikker på å vinne fram der.

Men det er andre slett ikke sikre på. Høyesterett kan stadfeste dommen. Og Høyesterett kan bringe spørsmålet om å utløse paragraf 50 er ugjenkallelig eller ikke inn for EU-domstolen i Luxembourg, som er den øverste tolkeren av Lisboa-traktaten. Det er nettopp EU-domstolens jurisdiksjon som May og EU-motstanderne vil bryte ut av, og nå kan denne domstolen komme til å avgjøre en strid i et britisk konstitusjonelt spørsmål. Hva slags utsettelse det kan det føre til er uklart.

«Brexit betyr Brexit» har vært hennes nokså uklare valgspråk fra hun overtok som statsminister. Hun har forsøkt å unngå en politisk debatt i Underhuset om utmelding og ønsket å holde sin forhandlingsstrategi overfor EU strengt hemmelig. May, og de EU-motstanderne hun har tatt med på laget, har sett ut til å gå inn for såkalt «hard Brexit», det vil si et klarest mulig brudd med EU og raskest mulig utmelding. Det vil si farvel til det indre markedet for å slippe fri bevegelse av personer over landegrensene.

Dersom May må legge fram spørsmålet i Underhuset, hvor det er flertall for å fortsette i EU, er det neppe stor stemning for å gå på tvers av velgernes vilje og se bort fra utfallet i folkeavstemninga 23. juni. Men det er ikke sikkert de folkevalgte vil finne seg i å stemme ja eller nei til å utløse paragraf 50. De vil nok ha et ord med i laget om hva britene skal gå til forhandlingsbordet med av ønsker og krav. Da blir det et offentlig ordskifte om «hva slags Brexit» de folkevalgte ønsker, noe May mener vil svekke henne i forhandlingene. Om Underhuset gir politiske føringer for forhandlingene, avdekker det samtidig den svake demokratiske legitimiteten til May, som ble statsminister uten et parlamentarisk valg.

Når paragraf 50 er utløst, tikker klokka. Storbritannia har da to år på å forhandle fram skilsmisse med EU. Det nytter ikke å angre underveis. Når omsider Storbritannia og EU måtte ha en avtale som fordeler boet, er det for seint å avvise den og vende tilbake til medlemskap. Da begynner forhandlingene om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU.

«Brexit blir en titanisk suksess», sier utenriksminister Boris Johnson. I dag, fredag, dro han på sitt første offisielle besøk til Tyskland for å møte utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og snakke om denne kommende «titaniske suksessen». Da Johnson ble utenriksminister kalte Steinmeier utnevnelsen for «uhyrlig».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook