Brian Eno

Småsjarmerende, men stillestående.

CD: Med masse gjestemusikere og hjelpere har Brian Eno lagd en visjon av «enda en dag på jorda», 11 låter med kryptiske titler.

Melodiene er ofte så forsiktig komponert at de virker som filmmusikk.

Noen av låtene, f.eks. tittellåta, er lekre poplåter, andre er improviserte, nærmest stillestående og høystemte stemninger -   forsiktige snutter av elektronikk, keyboard, gitar, fiolin, piano, trommer og så videre.

Bildet på coveret har en slags «Blade Runner»-stemning over seg, og Enos prosjekt har et underliggende snev av futurisme og science fiction.

Det er nok meningen at denne plata i all sin intellektuelle tilnærming skal være tankevekkende, men jeg får litt problemer med hva jeg egentlig skal gruble over.

Til tider er det vakkert -   men skjønnheten blir på et merkelig vis overflatisk, til tross for Enos åpenbart dypsindige ambisjoner.