Brian McKnight

Egenart, hva er det?

CD: Brian McKnight har puset rundt på voksensoulscenen siden han debuterte med «Brian McKnight» i 1991, og også denne gangen ligger soulklisjeene som et vegg-til-vegg-teppe over albumet. «Gemini» er som en halvromantisk b-film fra begynnelsen av nittitallet. Omgivelsene får alltid skylda når kjærligheten går skeis, små problemer blåses opp som atombomber og når det først skal forføres, ja da er det med stearinlys, silkelaken og Barry White.

Klisjéflommen hadde vært helt grei den, om bare Brian hadde vært en artist med egenart. Det er han ikke. På «Everything I Do» har han ikke bare stjålet låttittelen til Bryan Adams, men også lydbildet til Prince. På «She» synger han som Rimi-varianten av Marvin Gaye og på «Stay» forsøker han å være nysoulutgaven av Stevie Wonder. Det er vassent som gammal graut.